Ettersom lesere oftest er in- teresserte i reportasjer fra andre land, har Dagsavisen ogsa slike.

Av Age Fjeld

Den 14.2.09 hadde Erik A. Selmer en slik fra det hoyst interessante Cuba, med over 3 sider gode fotos og en knapp side tekst. Og som borgerlige massemedier, har Dagsavisen helst intervjuet de misfor- noyde, eller helst gjengitt det negative fra intervjuene. Det er pafallende at journa- lister ikke snakker med dongriarbeidere, men helst in- tervjuer intellektuelle som har sine egne konsuminteresser. Slik blir tallsjongleringer som viser urimeligheter domine- rende, og Cuba framstar som et dusteland. Burde ikke journalister som patar seg a informere om poli- tiske forhold ha storre kunn- skap om historiske sammen- henger og gi leserne et mer objektivt bilde? Mens hoyreorienterte me- dier i hele etterkrigstida har proppet oss fulle om all elen- dighet i land med planoko- nomi, burde ikke da aviser som er skeptiske til spekulasjons- kapitalens maktposisjon, rette mer oppmerksomhet mot de positive foreteelsene, det som er bedre i sosialistiske enn i ka- pitalistiske land? Burde ikke Dagsavisen ori- entere om hvordan Cuba har satset pa gratis skole- og hel- sevesen, der landet sagar hjel- per andre u-land, og pavist USAs mange drapsforsok pa Castro og en blokade som ogsa Norge etter evne har fulgt opp? Burde ikke den brutale ka- pitalistiske finanskrisa som na ryster verden, fa slove journa- lister til a revurdere sitt sam- funnssyn, - eller er det enna redselen for a bli stemplet som skapkommunist som pavirker handlingsmonsteret?