«Da israelarane herja som verst i Libanon i 1982, var J. O. Johansen  snogt ute og fortalde at det viktige no var ikkje a verta antisemitt. For  oss som budde i Beirut den gongen, var faktisk det viktigaste a fa  stoppa israelaranes bombing og h?rverk.»
«Da israelarane herja som verst i Libanon i 1982, var J. O. Johansen snogt ute og fortalde at det viktige no var ikkje a verta antisemitt. For oss som budde i Beirut den gongen, var faktisk det viktigaste a fa stoppa israelaranes bombing og h?rverk.»

Vi leitar etter omtale av det israelske slakteriet pa Gaza pa internet. Etter 20. januar finst det mest ingen ting, bortsett fra eit Dagblad- oppslag fra 6. februar.

Av Olav H. Aarrestad

Denne avisa har sa stor ned- gang i opplagstal at det vert mindre og mindre viktig det som star der, likevel far vi bakoversveis av oppslaget: Seerstorm mot NRK. NRK hadde ein diskusjon om ”hvem som vant media- krigen om Gaza”, og pro- gammet var etter Dagbladet si meining einsidig. Pa vanleg journalistvis legg dei meininga i munnen pa ”seerne”. Pro- grammet kom til a dreia seg om Israels mordariske fram- ferd i staden for det det eigen- leg skulle dreia seg om; nem- leg mediakrigen. Mediakrigen er sjolvsagt langt viktigare enn at 1200 menneske vert drepne, i alle hove nar det gjeld israel- ske brotsverk. Da israelarane herja som verst i Libanon i 1982, var J. O. Johansen snogt ute og fortalde at det viktige no var ikkje a verta antisemitt. For oss som budde i Beirut den gongen, var faktisk det viktig- aste a fa stoppa israelaranes bombing og h?rverk. Er det nokon som har disku- tert mediakrigen etter massak- rane i Ruanda? Kan hende det vore pa tide. Eller mediakrigen om sorlege Sudan, Burma, Irak, Afghanistan, Pol Pot for den saka si skuld. Ein eller annan menneske- rettsdomstol har sendt ut ar- restordre pa statministeren i Sudan. Kva med statsministe- ren i Israel, og forsvarsminis- teren, og h?rsjefen og resten av regjeringa med? Vi har ei kjensle av at etter kvar israelsk storaksjon (les bombing og drap pa palestina- rar/libanesarar), fylgjer ein ikkje-gloym-holocaust-aksjon og ein antisemittisme-”de- batt”. I november 2008 skal visstnok ein Lefebvre-katolikk ha uttalt til avis eller fjernsyn i Sverige at han tvilte pa om Holocaust hadde funni stad, han hadde ikkje funni over- tydande prov for gasskammera sin eksistens. Er det rett at dette vart sagt i november 2008, er det underleg at det vart dregi fram forst i januar 2009 etter Gazaudaden. Dessutan kom det fleire oppslag om ein ”fryk- teleg nazil?kjar”. Etter kvart skjona vi at han visstnok skulle ha doydd i 1992. Kva han hadde a gjera i avisspaltene nett no, har vi vandt for a skjona, om vi da ikkje skulle ha rett i mistanken var.

Kun abonnenter kan lese hele artikler. Du kan enkelt abonnere på Friheten
Meld deg inn nå!
Stikkord

gaza

dagbladet


Kommentarer

blog comments powered by Disqus

Friheten - Avisa med nyhetene bak nyhetene!

Følg Friheten: Forsidene | Facebook | Twitter | Flickr | Wikipedia BuyAndRead |  NKP

Friheten er ei norsk avis som utkommer annenhver uke. Avisa har lang historie, tilbake til at den var illegalt etablert under andre verdenskrig, i 1941. I dag er den skrevet, redigert og utgitt med stor grad av frivillig arbeid, derfor er vi avhengige av både økonomiske bidrag, men også tekstbidrag. Støtt oss!

Ansvarleg redaktør: Odd Jarl Gerhardsen Redaktør: Terje Bjørlo Nett: 

Kontakt avisa eller redaksjonen

Utgiver: Norges Kommunistiske Parti Postadresse: Kiledalen 21, 4619 Mosby
Telefon ansvarlig redaktør: 
ISSN 0805-4975 (trykt utg.) ISSN 2464-1448 (nettutg.)

Kopirett © Friheten 1997-2023 - Republisering