(Nr 44 - 2006) Selvfølgelig måtte det bli Jagland som brøt den tilbakeholdenheten Ap-bossene viste i spørsmålet om norske kommandosoldater inn i hengemyra i Afghanistan.

Av Jan Hårstad

I Aftenposten, 15. november, har han en artikkel om dette: Norge bør bidra.


Som alle andre artikler fra Jaglands hånd, er også denne nærmest uleselig retorisk og sjablongaktig.
Det kommer selvfølgelig av at Jagland aldri har noen dyptgående kunnskap om det han skriver om,
noe han da kompenserer med å spytte ut honnørord og retorikk fra første til siste linje.

Vi skal her dra opp noen punkter som gjør at NATO og Norge vil tape i Afghanistan. Regimet
Karzai består av narkobaroner og krigsherrer av gammelt merke og som mentalt faktisk står nær
talibanerne. Det som måtte være av ærlige folk, befinner seg i et mindretall. Folket i Afghanistan
har sett lite eller intet til effekten av oppbygging.

Taliban er en del av det globale Jihad og organisatorisk bundet sammen med jihadistene i Irak,
Palestina, Tsjetsjenia og Filippinene. Så finnes det det mektige pakistanske Taliban som består av
nær sagt alle muslimske fundamentalistiske partier, hvorav et titall har masseoppslutning med dype
historiske røtter. Rekrutteringen til kampsonene i Afghanistan kommer ikke minst fra madrassene
(Koranskolene) i Pakistan. Som vi tidligere har sitert en Taliban-leder her i avisa:
mannskapsrekruttering er overhodet ikke noe problem.

Så har vi da militæralliansen Shanghai Cooperation Organisation (SCO) som faktisk er dannet i et
forsøk på å drive USA/Vesten ut av olje- og gassområdene i Sentral-Asia. Interessant er det at SCOs
medlemmer består av tette naboer til Afghanistan såsom Kina, Russland, Kasakhstan, Kirgisistan,
Tadsjikistan og Usbekistan. Disse landene vil ikke at Vesten skal få et vasallregime i Kabul og
kontroll over områdets oljeledninger.

Ta bare en sånn sak som at Kina vil bygge en oljeledning fra havnebyen Gwadur nede ved Pakistans
grense ved Iran og sende iransk olje gjennom Afghanistan til Vest-Kina.

India forbruker i øyeblikket 1,9 millioner fat olje om dagen, 70 % av dette blir importert. I 2010 vil
India trenge 4 millioner fat om dagen. Ut fra denne situasjonen har heller ikke India noe annet valg
enn å kaste seg inn i imperialistenes Great Game i Sentral-Asia. De jobber nå fælt med å bygge seg
opp militært i Tadsjikistan hvor de har fått airbase Ayni mot store penger. Og dette skal bli Indias
strategiske utgangspunkt for hegemoni i området.

NATO har nå i sin visdom funnet ut at de vil ha indiske tropper i Afghanistan, hvilket er like klokt
som å sende Tyrkia inn på Balkan. Verken Pakistan eller Kina vil sette pris på noe sånt og her dukes
det nå for gud vet hvilken gang, for en tredje imperialistiske krig med afghanerne som bondebrikker
i spillet.

I Waziristan har Al-Qaida/ Taliban satt opp et islamsk Emirat, Sharialoven og det hele, inntil
Afghanistangrensa. Avtalen nå er som følger: Jihadistene skal få være i fred for Pakistans regime
såfremt de ikke utfører terror mot det, og USA har fått grønt lys til å gå inn i området. Det betyr igjen
at den pakistanske hæren kan konsentrere seg mer om Baluchistan hvor det er folkelig, nasjonalt
opprør.

Så er det også kjent at Pakistan kjører et løp med mange tunger. Landet har dype røtter av allianse
med Kina når det gjelder atomvåpen og missiler. Så har man klart å innbille USA at man er deres
partner i war on terror, og Pentagon har fra 2002 til august 2005 punget ut med 3,6 milliarder dollar
- en fjerdedel av Pakistans militærutgifter. Samtidig er det kjent at store deler av Hæren og det
beryktede etterretningsvesenet ISI er full av folk som er glødende tilhengere av både Mullah Omar i
Taliban og Osama bin Laden.

Vi gir oss nå. Som vi spådde i mars 2003: Irak vil bli et nytt Vietnam eller Stalingrad, på samme måte
sier vi at Jaglands knapper og glansbilder om NATO-Afghanistan i løpet av et par år vil være et
helvete på jord med også norske tap. Forutsetningen for å kunne hevde noe sånt baserer seg på
erkjennelsen av at den sivilisatoriske imperialismen Jagland babler om, bare finnes i huene på
velstående og oppkjøpte sosialdemokrater.