(Nr 40 - 2006) Regjeringas veloverveide avslag av NATOs siste anmodning om mer norsk blod til USAs straffeaksjon i Afghanistan, har gitt dvergpudlene på Stortinget en mulighet til å vise den onde klovn i Det hvite hus, at det er noen han kan stole på i annerledeslandet.

Av Åge Fjeld

I tur og orden står de fram og sladrer til sjefen om hvor upålitelig Stoltenberg er som har overlatt
utenrikspolitikken til SV. Det er å håpe at det virkelig er SV som har argumentert så godt for det
syn som vettige folk i landet vårt forstår, at norske soldater ikke har noe der å gjøre, - og dette bør gi
SV et kraftig hopp oppover på meningsmålingene.

Men som Nationen skriver, er det også viktig at NATO-politikken tas opp til ny vurdering. Denne
ulykksalige alliansen som under påskudd av å være en forsvarsallianse, ble presset gjennom på
grunn av ”faren fra øst”.

Etter at Sovjetunionen, som i hele etterkrigstida og bortsett nettopp fra Afganistan har forholdt seg til
internasjonale avtaler, gikk i oppløsning, har NATO vist sitt sanne ansikt. NATO har vist seg å
være en angrepsallianse som bare settes inn for å sikre vestlige kapitalinteresser, som i Kosovo og
Afganistan. At NATO ikke ble brukt på USAs kommando i Irak, skyldes USAs arroganse og at de
nok trodde de skulle klare å sikre sine oljeinteresser i Irak uten å måtte dele med alliansekameratene.
At Irak skulle bli et nytt Vietnam etter at Den røde armé var ute av dansen, hadde haukene i
Pentagon aldri trodd var mulig.

En politisk klovn kan være fornøyelig og USA har hatt flere slike. Det er republikanerne som fostrer
slike typer som Bush, Nixon og Ronald Reagan. Mens Reagan hadde spilt en rekke cowboyroller,
er det George Bush jr. med sine innstuderte armstillinger som ter seg som klovn, og mens Reagan
talte om Sovjetunionen som ondskapes rike har Bush merket seg ut en rekke onde stater som skal
tuktes til underkastelse.

Slik blir George W. Bush en ond og farlig klovn som det er på høy tid å avsløre - og anstendige
regjeringer må gi uttrykk overfor det arbeidende folk i USA at han skader deres omdømme, og er
en trussel mot fred og frihet.

Alle, og ikke minst dvergpudlene i de norske opposisjonspartiene, bør minnes om at etter at folket i
Afghanistan hadde gjort opprør mot et tilbakeliggende kongedømme, begynte den nye
folkeregjeringa en langt mer progressiv prosess enn den FN nå sier seg beredt til. Likestilling av
kvinnene, utdannelse og trygge økonomiske kår for alle passet ikke Bin Laden og de bakstreverske
talibanerne som den gang fikk USAs fulle støtte.

Om de også minnes folkemorderen Saddam Husein, bør det rinne dvergpudlene i hu, at han var
USAs aller beste venn da han kriget mot prestene i Iran som hadde tatt rotta på den USA-støttede
sjahen som igjen hadde styrtet den folkevalgte statsministeren, «skapkommunisten» Mossadeq fordi
han hadde nasjonalisert Irans oljekilder.

Ved siden av at USA satset på bandittene Bin Laden og Saddam Husein, har de satset på en rekke
andre høyrediktatorer rundt i verden, til dømes på morderen av Salvadore Allende i Chile.

Er det ikke på tide å kvitte seg med myten om USA som en freds- og frihetsfaktor, når de i realiteten
står for det motsatte av de verdier vårt norske arbeidende folk har? Er det ikke et større bidrag til en
tryggere verden å trekke tilbake de norske soldatene fra et Afghanistan som USA brukte som
hevnobjekt etter terroraksjonene i New York?

Hvorfor skal norske soldater blø i et land langt borte i et forgjeves forsøk på å rake USAs kastanjer
ut av en ild som ikke kan slukkes med våpen? Burde ikke bryske Siv Jensen med Sponheim,
Høybråten og Solberg med vedheng heller melde seg sjøl som frivillige for å kunne opprettholde
USA basen i grenselandet mot Russland og Kina? Bytte ut sine orale mitraljøser med de livsfarlige
av stål som de vil at norske unggutter skal myrde med. Spørsmålene står i kø. Men saken har vist at
verdens farligste onde klovn i mine øyne, også dessverre har norske klakkører.