(Nr 37 - 2006) Vi, Kristin Dalehamn og Vegard Thonstad, ankom Athen flyplass natt til torsdag, der vi hadde ventet oss å bli møtt av noen med f.eks en plakat eller lignende. Vi gikk ut og inn, fram og tilbake uten å kunne se noen gresk kommunist ventende på oss. Etter 30-45 minutters vandring på flyplassen gikk vi ut på parkeringen og der kunne vi i det fjerne se en greker med et stadig tydligere bilde av Lenin på brystet, og skjønte straks at det måtte være vår vert (han hadde ventet på oss der ute).

Av Kristin Dalehamn og Vegard Thonstad

Han eskorterte oss til hotellet «Hotel La Mirage» - via KKEs hovedkontor i Athen - hvor vi ble
innkvartert. Vi fikk høre om en vellykket åpning av festivalen hvor bl.a temaet solidaritet med
Cuba og de cubanske 5 sto høyt på agendaen, men vi fikk dessverre ikke med oss den fordi vi
ankom sent onsdag kveld/natt.

Torsdag morgen var det fritid hvor vi fikk sett litt av vakre Athen – blant annet en tur innom
KKEs Athen-distriktskontor. Vi dro til festival-området kl. 18, og på veien dit var det to KKE
flagg vaiende på hver lyktestolpe på en strekning på ca 2 km. Et virkelig flott syn. Ved inngangen
til festival-porten hang det et stort flott maleri av Lenin som ønsket oss velkommen, det var
bannere og røde boder overalt hvor vi kunne se. Når vi så kom fram til den «internasjonale byen»
begynte vi å sette istand boden med vårt ærverdige banner fra 70-tallet med inskripsjonen
«ARBEIDERENHET FOR FRED, FOR SOSIALISME» laget av Orkdal lag av NKP på
70-tallet, Friheten, tskjorter med NKU-logo og NKP-logo, pins (fra Sovjetunionen) til salgs,
klistermerker og informasjonsfoldere. T-skjortene og pinsen ble solgt for henholdsvis 5 og 1 euro.
Den internasjonale byen var samlingssted for de internasjonale delegatene, og de internasjonale
organisasjonene som var representert hadde hver sin kiosk.

Da alt var klart i boden var det tid for å gå rundt å kikke på de andres boder, diskutere saker med
andre kommunister og progressive og høre om forholdene i deres hjemland. Det var mange innom
vår bod som ville ha informasjon om Norge. En pratsom og trivelig engelskmann fra CPB med
gresk opprinnelse, som nå var i ferd med å flytte tilbake til Hellas, var innom og hadde en lang
samtale med Vegard. Han fortalte ivrig om George Galloway, kommunistpartiet og forholdene
på øya. Om Kommunistpartiets forhold til Labour kunne han fortelle at de ville fortsette å støtte
Labour for ikke å splitte arbeiderbevegelsen, fordi fagbevegelsen er som kjent med i Labour,
og det er lite sannsynlig at de på dette tidspunkt vil trekke seg ut av Labour. Dette kan man ikke
snu det blinde øyet til, forklarte engelskmannen.

Den britiske arbeiderbevegelsen med partiet Labour som det store massepartiet samt valgregler
som skiller seg en del fra det kontinentale Europa er også noe av grunnen til at CPB fortsatt
støtter Labour, fortalte han. De forsøker nå å sette frem en motkandidat fra venstresiden i Labour
mot Gordan Brown som forventes å ta over fra Blair og blairitene, de nye Labour. Hans poltikk
vil ikke skille seg vesentlig fra Blairs, og Brown regnes som en av blairitene i Labour. CPBs
slagord er for tiden: Vi skal ta tilbake vårt Labour-parti!

Han fortalte videre om de vanskelige forholdene rundt 1988, hvor man forsøkte å nedlegge partiet,
noe som blant annet resulterte i at 4 millioner pund ble stjålet fra partiet under denne vanskelige
perioden. Offisielt ble partiet oppløst. Morning Star kunne han fortelle, var verdens eneste
sosialistiske avis på engelsk som kommer ut daglig. Morning Star er ikke CPBs organ, men eies
av et kollektiv kalt PPPS (usikker på oversettelsen, Progressive Peoples Printing Society?). Her
har hver aksjeholder 1 stemme, og ikke 1 stemme pr. aksje som i tradisjonnelle kapitalistiske
foretak. Foretaket er «non-profitable». Alle innen det «brede venstre» kan skrive i Morning Star.

Han kunne også fortelle, at etter krigen mot Irak, ville flere unge folk bli med i CPB. CPB er blitt
mer synlig, også takket være internett som har spilt en betydelig rolle for partiets utbredelse.
En artig historie fra en demonstrasjon han deltok på i England gir håp for fremtiden. En ung mann,
ca 15 år, sprang ut i gata, la seg ned på knær og kysset Sovjetflagget som denne engelskmannen
bar. En annen positiv faktor er at det - selv om CPB har et rimelig lavt antall medlemmer i forhold
til innbyggertall - sitter kommunister fra CPB i ledelsen for to store folkelige bevegelser, nemlig
Stop the War Coalition hvor Andrey Murray er leder og Campaign for Nuclear Disarmament
hvor Kate Hudson er leder.

Når det gjelder George Galloway, så ble han regelrett sparket ut av Labour. Galloway var en del
av venstresiden i Labour, men ikke blant det de omtaler som «backbenchers» (de som sitter på
bakerste rekke i parlamentet) og som har organisert seg i «Socialist Campaign group». Galloway
startet sin egen bevegelse, Respect-partiet. Han inviterte alle på venstresiden til å gå imot
Labour. Trotskistene og andre små venstre- grupperinger ønsket dette og gikk med i hans
bevegelse. I CPB ble det innkalt til ekstraordinær kongress for kun å behandle dette ene
spørsmålet – om de skulle gå med i Respect Party eller ikke. Det ble ti mot ti i eksekutivkomiteen
i CPB.

Av de mange som var innom boden, var det utrolig mange som hadde et forhold til Norge, flere
hadde arbeidet i Norge, noen hadde slektninger der og en god del studerte norsk på universitetet.
Av de som studerte norsk var en god del black-metal tilhengere, de fortalte ivrig om sine favoritter
og hadde gjennom musikken lært en god del norsk.

På det store festival-området var det tre hovedscener, flere små-scener, forskjellige boder, mat,
kunst og utstillinger som for eksempel utstillingen om Den greske demokratiske armeen. De tre
hovedscenene hadde forskjellig innhold, en var tilegnet gresk folkemusikk, en annen rock/ska
og den siste hadde litt forskjellig musikk. Overalt hvor du snudde og gikk var det forskjellige
inntrykk av både musikk og diskusjoner. Det vrimlet med kvinner og menn i alle aldre, fra små
barn til litt eldre pensjonister, med musikk og servering av både mat og drikke i forskjellige
slag og former. KNE hadde organisert mat-utdeling til alle delegatene, som ble bragt til vår bod
på kvelden. Vi fikk kjøtt grillet på spyd, og det var helt nydelig. Det var også lagt til rette for
barna, med konkurranser, leker og barneteater med både sang og skuespill.

En av fotoutstillingene som omhandlet DAG, viste de reaksjonære kreftene i Hellas og
imperialismens sanne ansikt, men også flere fine bilder av blant annet DAGs posisjoner oppe i
fjellene. Et bilde viste en død kommunist med 7-8 avkappede kommunisthoder som var plassert
ved siden av den avdøde kommunistens hodeparti. Videre en kommunist som var satt i gapestokk
til skrekk og advarsel for andre som kunne tenke seg å gjøre motstand mot fascistene. Andre
bilder viste blant annet den aktive rollen som kvinnene spilte i DAG, hvor de blant annet hadde
som oppgave å skyte med rakettkastere mot fiendens tanks. Det var også bilde av den legendariske
greske kommunisten Florakis i militæruniform. Denne kvelden var vi også så heldige å få møte
en av de som deltok i revolten mot juntaen i 1973 ved Den polytekniske høyskolen. Han hadde
vært aktiv i partiet i over 30 år, og møtet med han gjorde inntrykk. Vegard fikk tatt bilde sammen
med denne kjempen.

Den «anti-imperialistiske solidaritetstribunen» startet kl. 20 i den internasjonale byen på festivalen.
I en provisorisk boksering holdt de internasjonale delegatene appeller. Noen fortalte om deres
situasjon i hjemlandet, mens andre uttrykte solidaritet med det libanesiske og palestinske folket,
Irak og Afghanistan m.m. Selvfølgelig ble det rettet mange verbale knyttneveslag mot kapitalismen
og imperialismen. Noen av delegatene hadde også med seg filmer man kunne se på storskjerm. På
torsdag holdt følgende organisasjoner tale: YS Croatia, SKOJ, YS Serbia, FGCIt (med film),
Youth of EMEP, Youth of TKP.

Den første kvelden var hovedattraksjonen «Banda Bassotti» fra Italia som spilte revolusjonær
punk/rock, men vi var opptatt med å diskutere, særlig med delegaten fra GUPS om bl.a forholdet
til Hamas og Hizb Allah, og senere måtte vi dra tilbake med bussen til hotellet for å forberede oss
på en ny og spennende dag. Området var som skrevet stort og det var en hel rekke interessante
personer og organisasjoner som vi ønsket å få en liten samtale med.

Vi dro fra festivalen kl. 00.30 tilbake til hotellet, hvor vi hadde avtalt å møte en av JCPs representanter nede i lobbyen. Vi hadde et bilateralt møte med JCP og deres delegat Teresa, hvor hun redegjorde for forholdene i Portugal og VDU, og som du kan lese mer om i det korte referatet. Fredag morgen var det duket for tur til KKEs hovedkvarter som vi hadde hørt var spektakulært. Da bussen stoppet utenfor et bygg på størrelse med fylkeshuset her i Trondheim, var det nesten uvirkelig for oss fra Norge at dette kunne være riktig. Vi passerte to vakt-poster på vei inn til hovedkvarteret, og utenfor den ytre inngangen var det reist en høy søyle med hammer og sigd på toppen som prydet inngangen. 


Vi gikk inn hovedinngangen og kom til en stor åpen plass med en trapp opp til neste inngang
som var inngangen til hovedbygget, mens vi gikk opp trappen viste en fra KNE oss hvor radio-
stasjonen til KKE lå. Da vi entret hovedbygget kom vi inn i en stor resepsjon hvor det var flere
som til daglig jobbet der. Derfra ble vi vist videre nedover til konferanse- salen hvor sentralstyret
pleier å ha sine møter, det var et stort rom med et podium og bakerst i salen var det tre store bilder
av Lenin, Marx og Engels. Der hadde alle delegatene et møte med en representant fra politbyrået
til KKE, hvor vi etterpå også hadde muligheten til å stille spørsmål. Omar, en av de libanesiske
delagtene, benyttet anledningen til å takke Papariga, KKE og hele den internasjonale
kommunistiske bevegelsen som raskt var ute med sine solidaritetserkæringer til det libanesiske
folket. Papariga besøkte Libanon kort etter krigføringen fra Israel startet. Etterpå ble det kaffe,
kaker og brus til alle i resepsjonen. Der fikk vi diskutert mer med blant annet de libanesiske og den
russiske delegaten.

En ung dame fra ULDY som arbeider som journalist i Libanon, ble under en reportasje fra Tyre
utsatt for et bombe-angrep. Hun fikk en del av en bygning over seg, og det resulterte i at kneskålen
ble flyttet på baksiden av foten. Hun var nettopp begynt å gå med krykker, etter å vært
sengeliggende i 25 dager, så hun trengte hjelp for å komme seg opp trappene.

Vi hadde avtalt et bilateralt møte med en representant fra KNEs sentralstyre fredag kl.16, så da vi
kom tilbake til hotellet ble det en kort pause, før vi møtte representanten og vår vert som også
skulle være oversetter under møtet som ble holdt i KKEs hovedkontor i Athen - et bygg som
tidligere har vært et hotell. Mer om møtet finner du i referatet.

Etter møtet kjørte vi rett til festivalen sammen med vår vert som alltid var behjepelig, og forberdte
vår bod for en ny kveld i den internasjonale byen. Da boden var klar begynte forberedelsene til
appellen som lederen av NKU skulle holde i den internasjonale byen. Den måtte oversettes
til gresk så grekerne fikk med seg innholdet i talen. Appellen måtte kuttes betraktelig pga mangel
av tid, så vi har nå sendt en beretning basert på det opprinnelige bidraget til alle medlems-
organisasjoner av VDU. Talen gikk fint uten problemer, og vi høstet god applaus. På fredag holdt
følgende organisasjoner tale: YCL Armenia, CY Poland, NKU, RKSM (b), UJCE, EDON

Vi ble i løpet av kvelden utsolgt av de få t-skjortene vi hadde brakt med oss. Denne kvelden fikk
vi bedre tid til å gå rundt på festival-området å se hva som rørte seg og suge til oss inntrykkene.
Vår venn Anna passet kiosken for oss. Blant annet var det lagt opp til en debatt med diskusjon og
spørsmål foran den Anti-imperialistiske solidaritetstribunen. Debatten foregikk på gresk og spansk
i tillegg til noe engelsk. Temaet var «Ungdom mot imperialismens planer og intervensjoner i
Midt-Østen. Diskusjon med delegatene fra ungdomsorganisasjonene i regionen». Panelet besto
av PDYU, PFL fra Palestina, GUPS og ULDY.

Vi ble også kjent med en ung mann fra Sverige, som har en gresk far boende i Sverige som forøvrig
er kontaktperson for KKE i Skandinavia. Vi kom godt overens med både far og sønn, og tilbrakte
det meste av kvelden i kompani med sønnen Alex, som fortalte at han tenkte på å melde seg inn i
SKU. Det store trekkplasteret på fredag var det anti-fascistiske punk/ska-bandet Skaleria fra Spania.
Vi hadde planlagt å dra med bussen tilbake til hotellet kl. 00.30, men ombestemte oss fort da vi
kjente på stemningen og hørte musikken, så vi ble igjen på festivalen.

Det var stort å se flere KKE flagg vaiende foran scenen og kjenne trøkket fra både band og
publikum. Vi ble selvsagt revet med. Vi hadde egentlig planlagt å ta taxi sammen med svenskene,
men da vi traff vår fotograf-vert Kostas som gjerne ville vise oss Akropolis og kjøre oss tilbake til
hotellet etterpå. Vi dro alle fem til sentrum av Athen - hvor de store attraksjonene ligger sentralt
med gåavstand mellom hver av dem. Vi parkerte bilen, en liten Seat, og vandret på vei mot
attraksjonene, blant annet Akropolis.

Både vår vert og far hadde gode kunnskaper om de forskjellige monumentene, og kunne derfor
besvare våre spørsmål om monumentene og historien bak de. Mens vi vandret rundt midt på natten
i de stille gatene i Athen, fikk vi flere ganger selskap av friske og trivelige gatehunder. De så
ut til å ha det bra i motsetning til enkelte turistplasser hvor hundene til tider seg meget «shabby»
ut – trafikkreglene kunne de også godt. Det ble en sen men begivenhetsfylt kveld for de to
delegatene fra NKU.

Lørdag morgen var det Internasjonalt seminar støttet av VDU «Kommunistiske antiimperialistiske
og progressive organisasjoners fortroppsrolle i kampene for ungdomsbevegelsen. Konklusjoner
og perspektiver i ungdommens kamp mot imperialismens planer og intervensjoner i Midt-Østen.»
Seminaret ble holdt ved Panteios Universitet i Athen, og sekretæren for KNEs sentralstyre
Themis Gionis åpnet seminaret med en appell omkring temaet. Representanten fra VDU kamerat
Wall Ahmed holdt også en innledning.

Begge holdt en innledning og presenterte analyser knyttet til dagens situasjon, imperialismens
aggresjon og den anti-imperialistiske kampen. Vi fikk dessverre med oss bare åpningen av
seminaret, fordi vi måtte dra til flyplassen rundt 11.00. NKUs leder rakk allikevel å komme med
noen bemerkninger i forhold til at militærplanleggingen til USA er rettet mot en konfrontasjon
med Kina, og i forhold til de såkalte «revolusjonene» i de tidligere Sovjet-republikkene som har
til hensikt å demme opp for Russland, som har sterke kort på hånden hva gjelder olje og gass,
og Kina.

Kostas kjørte oss også tilbake til flyplassen og han fortalte da at han, på vei for å hente oss onsdag
kveld, hadde klart å presse den lille Seaten, med 1,5 l motor, opp i 160 km/t på de 4 og
5-feltsveiene inn mot Athen flyplass. Vi vil rette en spesiell takk til han for hans gode bevertning
under hele turen. Vi vil også takke KKE og KNE for god organisering og en vellykket festival.
Vi i NKU som fikk oppleve dette er dypt takknemlig for opplevelsen, inspirasjonen og erfaringen
vi har fått, og vil gjøre vårt beste for dele disse inntrykkene med våre kamerater i Norge.

Følgende organisasjoner hadde kiosk i den internasjonale byen: KNE, VDU, PFL of Palestine,
PDYU (Palestinian Democratic Youth Union), EDON, CY Poland, GUAS (General Union
of Arab Students), GUPS (General Union of Palestine Students), SKOJ, YCL Armenia, SY
Serbia, EMEP Youth, FGC (Italia), UJCE (Spania), SYU (Sudan), YS Croatia, RKSM (b),
JCP, Solidnet, UDYL, FARCEP, TKP Youth. I tillegg var det andre kiosker/utstillinger bl.a:
PAME, ODIGITIS, Democratic army of Greece, Rizospastis (KKEs avis), WFTU,
poster-utstilling.

(Mer stoff i neste nr.)