Hviterussland hovedmål for vestlige angrep

(Nr 12 - 2006) USA, EU og NATO, bak fasaden av NGOer og andre organisasjoner, har for lenge siden lansert et angrep mot det post-sovjetiske territorium der Hviterussland nå er hovedmålet.

Oversatt fra Prensa Latina, og kommentert av Mayo Bustos

Det er ingen hemmelighet, og hver gang er det mer åpenbart hvilke intensjoner de nyliberalistiske oligarkier har om å erstatte eks-sovjetiske nasjonalistiske ledere med andre, «mer pragmatiske», som bøyer seg etter utenlandske geopolitiske strategier, påpeker russiske analytikere.

Likedan skjedde det i Georgia 2003 og Ukraina 2004 med de såkalte fløyelrevolusjonene og mange andre forsøk ble prøv i Kasakhstan, Aserbajdsjan og Usbekistan i 2005 uten at det fikk de forventede resultater.


For noen måneder siden ble Hviterussland senter for oppmerksomheten for USA og Europa, etter at
presidentvalgkampen startet for valget 19. mars, da de potensielle mulighetene for at Aleksandr
Lukasjenko skulle bli gjenvalgt var store. Hvorfor Minsk? Det er det spørsmålet alle som er
fremmed for den striden som fant sted med Russland om det postsovjetisk territoriums innflytelse,
kan stille seg.

Det dreier seg om at Russland vil stenge adgangen for Vesten (og NATO) østover ved
Hviterusslands vestgrense; dessuten, på Hviterusslands territorium befinner det seg et kompleks av
radarsystem som overvåker og varsler Russland om NATOs operasjoner. En skal heller ikke
glemme at Minsk representer Kremls viktigste bastion i det postsovjetiske territorium. Det er også et
faktum at det allerede er planer for opprettelse av en forening mellom de to statene.

De gjentatte angrepene mot en person som de kaller for «den siste europeisk diktatoren» startet i
september, parallelt med Europarådets bekjentgjørelse om sanksjoner for å kvele økonomisk
Hviterusslands regjeringen og frembringe en intern misnøye i landet. I en allianse med EU truet
USA den gang med å kutte alle finanskilder til Lukasjenkos regjering. Neste skritt var å finansiere
Aleksandr Milinkevitsj, opposisjons mest radikale kandidat, og bærer av Vestens strategi, akkurat
som Justsjenko i Kiev. Dette hadde bl. a. til hensikte å slepe aspirerende sosialdemokrater etter seg
til ødeleggende aksjoner.

Den oransje oppskriften som «med suksess» ble brukt i Ukraina til å varme opp gatene midt i
valgsituasjonen, ble gjentatt også i Minsk, bare med den forskjellen at presidenten har folkets støtte
og et regjeringsscenario uten politisk kaos.

Vesten er fortsatt ikke tilfreds og bruker også andre midler enn i Georgia, Ukraina og i de baltiske
stater (som nå er NATOs nye medlemmer) for å kuppe - slik alle fakta viser - den som blir gjenvalget
som president i Hviterussland.

I dette korstog er også Polen og Den tsjekkiske republikk med. Washington erklærte at Minsk er en
trussel for sitt land og verden for øvrig når det gjelder den såkalte nasjonale sikkerhetsstrategi.
Hviterussland er på Det hvite husets svarteliste som en av de stater som kalles despotiske.

USA - lyder teksten - tillegges retten til å svare med passende midler mot krenkelser av
menneskerettighetene i Hviterussland og vil anvende restriktive forholdsregler i tilfelle valget
i mars 2006 ikke svarer til Washingtons ønsker. Til tross for denne krigen, uten presedens mot noen
eks-sovjetisk stat, har Hviterussland det privilegiet å ha en sosialøkonomisk situasjon som står i
kontrast til de landene der det ble pålagt å gjennomføre oransje revolusjoner.

Økningen i bruttoinntekten (BI) fra 1996 til 2004 kom opp i 77,4 %, tilsvarende et årlig gjennomsnitt
på 6,6 % ifølge Verdensbankens data. I 2005 økte BI med 9,2 %, betegnet som en av de høyeste
i verden, ifølge en rapport fra FN om den internasjonale økonomiske situasjonen og perspektivene
fram til 2006.

Ifølge Europabanken utgjør den delen av Hviterusslands befolkning som lever i fattigdom, bare
2 % av landets totale befolkning, mens i Latvia er det 6,9 % fattige og i Ukraina 31,4 %. De positive
resultater av Lukasjenkos ledelse er grunnlaget for hans seier den 19. mars. Resultatet ble en seier på
over 80 prosent for Lukasjenko, og marerittet fortsetter for USA og Vesten.

Kun abonnenter kan lese hele artikler. Du kan enkelt abonnere på Friheten
Meld deg inn nå!

Kommentarer

blog comments powered by Disqus

Friheten - Avisa med nyhetene bak nyhetene!

Følg Friheten: Forsidene | Facebook | Twitter | Flickr | Wikipedia BuyAndRead |  NKP

Friheten er ei norsk avis som utkommer annenhver uke. Avisa har lang historie, tilbake til at den var illegalt etablert under andre verdenskrig, i 1941. I dag er den skrevet, redigert og utgitt med stor grad av frivillig arbeid, derfor er vi avhengige av både økonomiske bidrag, men også tekstbidrag. Støtt oss!

Ansvarleg redaktør: Odd Jarl Gerhardsen Redaktør: Terje Bjørlo Nett: 

Kontakt avisa eller redaksjonen

Utgiver: Norges Kommunistiske Parti Postadresse: Kiledalen 21, 4619 Mosby
Telefon ansvarlig redaktør: 
ISSN 0805-4975 (trykt utg.) ISSN 2464-1448 (nettutg.)

Kopirett © Friheten 1997-2023 - Republisering