PERSPEKTIV FOR NORSK GASSUTVINNING ETTER 2015

■ Det er 66 produserende gassfelter på norsk sokkel i dag. De produserte i 2015 117,2 milliarder m3 gass.

Av Kåre Wahl, Hammerfest
Det største feltet er Troll som ligger i Nordsjøen. Det inneholdt opprinnelig 1433 milliarder m3 gass. Nå inneholder det 892 milliarder m3. Det er like mye som de 65 andre feltene inneholder til sammen. Det produserte i 2015 35 milliarder m3, nesten en tredel av den totale norske produksjonen. Det kommer til å produsere i ca. 26 år.

Som nr. 2 kommer Snøhvit i Barentshavet. Det inneholder nå 189 milliarder m3 og produserer 5,96 milliarder m3, et relativt lite volum fordi gassen omdannes til LNG. Men derfor er det Snøhvit som har lengst levetid av alle norske felt, hele 32 år.
Som nr. 3 kommer Ormen lange i Norskehavet. Det inneholder nå 140 milliarder m3 og produserer 16,8 milliarder m3. Det gir en levetid på 8 år.

Så litt om feltene med små restvolumer. 31 av dem ble enten tømt i fjor eller de hadde restvolumer på mindre enn 1 milliard m3. Samlet produserte de 7 milliarder m3. 6 andre felter med levetider mindre enn 5 år produserte også 7 milliarder m3.
Om 5 år er altså 37 felter med levetider mindre enn 5 år borte. De hadde i 2015 en samlet produksjon på 14 milliarder m3.
Det er videre 11 felter med en levetid mellom 5 og 10 år. I 2015 produserte disse feltene 47 milliarder m3 gass, Hvis vi summerer opp dette ved å gå 10 år fram i tid, vil 48 felter som i dag produserer 61 milliarder m3 gass, være tømt.

Bare 18 av dagen produserende felter vil fortsatt være i drift om 10 år. Dette er felter av høyst varierende størrelse. Flere av dem har en levetid på 12-13 år, dvs. at om 10 år er de på slutten av sin levetid. Et forsiktig anslag er at deres produksjon vil ha avtatt med 4 milliarder m3.
Innen 10 år vil følgelig en produksjon av på 65 milliarder m3 gass ha falt bort. Det betyr at det innen 10 år må komme til nye felter som produserer like mye for at norsk gassproduksjon skal kunne opprettholdes på dagens nivå, 117 milliarder m3. La oss se nærmere på det.
Oljedirektoratet har 3 grupper med nye felter som ligger på vent.
Den første består av de feltene som har fått godkjent Plan for utbygging og drift (PUD). Den består av 9 felter med et samlet gassvolum på 95 milliarder m3. Alle disse forventes å være i produksjon innen 2019.

Den andre består av felter som er inne i en planleggingsfase. Den består av 17 felter med et samlet volum på 83 milliarder m3. Når utvinninga eventuelt startes på disse, vet man ikke.
Endelig har vi den siste gruppen som består av felter hvor utbygging er sannsynlig, men ikke avklart. Den består av 36 felter med samlet volum på 186 milliarder m3.

Til sammen inneholder alle disse 364 milliarder m3. Problemet er hvilket tempo de vil bli utbygd i.
Vi tenker oss at alle feltene i de tre gruppene har en levetid på 15 år og kommer i drift i 2025. Hvis bare de med godkjent PUD er startet opp, vil de bidra med 6 milliarder m3. Hvis også de som er under planlegging er startet opp, vil de bidra med 6 milliarder m3 til. Hvis … Uansett er det langt fram til de 65 milliarder m3 som det er behov for.

Det er ingen fasit på dette regnestykket. Jeg har vært forsiktig og unngått all krisemaksimering. Men konklusjonen på denne drøftinga må bli at omkring 2025 vil norsk gassproduksjon være inne i en kraftig nedgangsperiode.

Dette samsvarer med at oljedirektør Bente Nyland for noen år siden sa at «med dagens produksjon kommer det til å gå bratt nedover etter 2020.»
Og så kan man ha i bakhodet at Troll og Snøhvit ikke varer evig.