Kapitalismens sanne og heslige ansikt

PANAMA PAPERS OG FINANSNÆRINGEN

■ For tiden foregår det «avsløringer» av finansnæringens mangslungne virksomheter nasjonalt og internasjonalt. Aftenposten – kapitalismens beundrer og reaksjonens fremste forsvarer- har bedrevet møkkagraving om norske og utenlandske bankers finurlige virksomhet i skatteparadisene på jord.

Lekkasjene fra Panama Papers går verden over i de største mediene og setter statsmenn, idrettsledere og næringslivsledere i gapestokken. De er i godt selskap med narkobaroner, menneskesmuglere og lugubre advokater som gjemmer og hvitvasker sine formuer. De ønsket å bli enda rikere gjennom planlagt og systematisk skattesvindel.

Aftenposten er opptatt av et «moralsk oppgjør» som må starte «for det meste handler det nettopp om tillit», som en kommentator skriver den 6. april. I motsetning til de systemtroe mediene krever vi et grunnleggende politisk-økonomisk oppgjør med et samfunnssystem som har latt kapitalkreftene få fritt leide på alle områder. De har som blekkspruten fått ekspandere uten kontroll og styring. Nå kommer Friheten drassende med denne elendige kapitalismens sin som årsak til all verdens elendighet, vil nok skribenter fra det trimmede borgerskap - ja langt ut på «venstresiden» - si, og gjespe. Dem om det. Som eneste avis på venstresiden tør vi å sette bjella på katten. Ikke med floskler men med fakta hva den kapitalistiske og imperialistiske verden står for. Selv meningsbærere uten marxistisk ballast i ryggsekken sier åpent at finansnæringens monster født av rovdyrkapitalismen, er en fare for oss alle. Presidentutfordrer Sanders sier det samme i sin valgkamp uten at vi legger for mye i det. Men læl!.

Den virkelige Satan i dette spillet med tre ess i ermet et de samfunn som tillater en spekulativ næring som finansnæringen til fritt fram å få delta i spillet om penger og makt. De tillater et samrøre mellom politikk og kapital. De vender det blinde øyet til korrupsjon og lyssky pengetransaksjoner. Etter krigen fikk vi institusjoner og maktmennesker som opprettet arenaer for å berike seg uten å gjøre annet enn å flytte papirer. Papirflytterne kalte seg investorer, eiendomsutviklere, m.m. De opprettet et utall finansselskaper for profitt og skatteunndragelser. Systemet kaller seg «finansnæring» og har i de siste årene utviklet seg til den mest lukrative økonomiske virksomheten. Den skaper ingen arbeidsplasser men og nød og elendighet for alle. Finansnæringen i verden har ikke skapt noe for realøkonomien. Tvert om har den nedlagt produksjonsbedrifter og avskaffet jobber i for millioner mennesker, ødelagt infrastrukturer og rasert naturverdier over store deler av kloden. Den har skapt en kløft der 1 % av menneskene i verden eier mer en den samlede befolkningen.

To av de som har satt et heslig ansikt på virksomheten er president Porosjenko i Ukraina og statsminister Gunnlaugsson på Island. Begge kom til makta under slagord rettet mot korrupsjon, politisk misbruk av stillinger for egen berikelse, for kontroll med bank- og kredittvesenet. I Ukraina fikk han hjelp av nazister for å kvitte seg med en lovlig valgt regjering gjennom et kupp i 2014. Oligarken Porosjenko skulle fjerne andre oligarker og korrupsjon. Med vold og makt har han underkuet arbeiderklassen i demokratiets navn – med Stoltenberg og Brendes velsignelse. Samtidig har hans pengeflukt til skatteparadisene og skatteunndragelsene vært enorme. Det er snakk om 800 millioner dollar. Så langt om det demokratiet i dette landet.

Gunnlaugsson skulle ta et oppgjør med de ansvarlige for finanskrisen. Det var banker som med spekulative fondsbobler og hjelp til massiv eksport av kapital ut av landet som raserte økonomien. Han som ropte: stopp tyven! viser seg, sammen med kona, å være den rene tenketanken i finansiell kokkelimonke. Dette gamle og ærverdige demokratiet er kjørt i grøfta av hensynsløse kapitalkrefter.

Disse to demokratiene har bare fraser igjen av folkelig flertallsstyre. De poserer i ord om demokrati som våre folkevalgte sluker. Det er som i Norge t brutalt pengevelde uten folkets kontroll som regjerer..

I Norge, som i alle andre kapitalistiske land hvor kapital og politisk makt er samlet i monopoler, er situasjonen den samme. Et fåmannsvelde av pengefolk i samarbeid med politiskere regjerer. Den Norske Bank og Nordea kan uhemmet kan operer med mangemillionærenes penger i skatteparadiser har de ikke gjort noe «galt» sies det. Norsk lov tillater kapitalflukt og skatteflukt. EØS-avtalen legaliserer dette. Den er tilpasset pengemaktas behov for profitt på bekostning av flertallet. Det som opprører Aftenposten og desslike er den «moralske» siden. Som om penger og pengeforvalterne har moral og etikk. Eva Jollys rop på Økokrim er å rope i skogen uten å få svar.

De kapitalistiske «demokratiene» vil fortsette med en finansnæring i fri dressur uten reguleringer etter disse «avsløringene». Banksjefen i Den norske Bank, Rune Bjerke, vil nå får en ripe i lakken og en pekefinger fra statsministeren. Og det var det. Den moralske oppvasken er ikke mere verdt mer enn skrift i sand.. Kapitalismens heslige ansikt vil dukke opp og legger til rette nye spill med finansnæringen som playmaker. Tar man ikke Satan og det onde med roten ved å nasjonalisere bank- og kredittvesenet, avskaffe finansnæringen, få lover mot eksport av kapital til skatteparadiser og full transparens med det økonomiske livet, er vi like langt. Vi må ut av EØS! Jeg har saumfart norske aviser men ikke funnet et ord om kravet for et økonomisk demokrati. Om sosialisme. Hvor er Klassekampen og Ny Tid?