NATO-krigen mot Jugoslavia i 1999 var en forbrytelse. En internasjonal domstol mot ex-Jugoslavia, ICTY, gikk i 2002 likevel til sak mot ofrene for aggresjonen med Jugoslavias president Slobodan Milosevic i spissen. For 10 år siden, 11/3-2006, døde han i fangenskap. Arnold Schölzel (AS) i Junge Welt intervjuet statsviter Cathrin Schütz (CS). Som JW- medarbeider var hun med i forsvars-teamet til Slobodan Milosovic ved ICTY. Hun er også medforfatter av boka Ødeleggelsen av Jugoslavia: Milosovic svarer på anklagene, på det tyske Zambon-forlaget i 2006.

AS: 11/3-2016 er det 10 år siden Slobodan Milosevic døde. Det markeres med æresvakt foran Jugoslavia-domstolen, ICTY, i Haag. Noen har bedt domstolen om å innstille virksomheten i et opprop. Du er en av dem som i lang tid har støttet akkurat det kravet. Hvorfor?

CS: I 1993 opprettet FNs sikkerhetsråd ICTY, som nå kalles `restmekanismen`, i realiteten en hån selve mot FN-charteret.

Som høyeste eksekutiv-organ under FN kan ikke sikkerhetsrådet opprette et eget justisorgan med støtte i FN. I statuttene for den faktiske internasjonale domstolen, ICJ, som også har sete i Haag og er øverste rettsinstans i FN-systemet heter det at kun stater kan opptre som part i domstolen, men ICTY-statuttene er basert på `personlig strafferettslig ansvar`. Dermed ble Jugoslavia, som fortsatt eksisterte som stat, men også de nye statene etter ex-Jugoslavia ble fratatt sine suverene statsrettigheter. ICTY var sentral i underminering av et internasjonalt rettssystem til fordel for en `ny verdensorden` og ble NATOs forlengete arm og prøvde å gi volden mot Jugoslavia et anstrøk av folkerett. ICTY beskyttet de statene som knuste den sosialistiske føderative republikken Jugoslavis ved å sende våpen til kroatiske og bosnisk-muslimske krigere og starte krigen mot Jugoslavis i 1999.

FN-domstolen mot Jugoslavia var en hån mot FN-charteret: Slobodan Milosevic, 14/2-2002. Foto: AP Photo/ICTY via APTN.

AS: Hvorfor har USA, Tyskland og andre NATO-land holdt fast på ICTY fram til idag?

CS: NATO-krigen mot Jugoslavia var døråpner for aggresjoner deretter. Alt ble utprøvd der. Idag ser vi det klarere: Undergraving av folkerett, NATO-aggresjon uten FN-mandat, knusing av suverene stater, massiv propaganda for å rettferdiggjøre `humanitære grunner til krig`. De som ble kalt krigsforbrytere i NATO-propagandaen , må fordømmes idag for å holde ved llike myten om at `NATO bare gjennomførte en uunngåelig aksjon`.

AS: 24/3-16, på 17 årsdagen etter starten på NATO-angrepet mot Jugoslavia er det ventet at ICTY vil offentliggjøre dommen mot Radovan Karadzic. Hvordan ser du på den prosessen?

CS: Jeg har opplevd mange prosesser i min tid ved ICTY. Alle var skueprosesser. Karadzic blir anklaget for å stå bak folkemordet i Srebrenica. De som kjenner Alezander Dorins bøker vet hvordan det må tolkes når en ensrettet narrativ om Srebrenica er hovedpremiss.

AS: I et opprop til minnemarkering formuleres det slik: `NATO-kreftene driver fortsatt med å demonisere serbere som monstere`. Hva er grunnen? Stadig vil ledelsen i dagens Serbia ha en avtale med EU og NATO.

Streng bevoktning av Jugoslavias president Milosevic under rettssaken.

CS: Framfor alt dreier det seg om å forsterke og holde ved like det som for lengst burde vært avslørt som propagandaløgner, sågar gjennom skolens lærebøker. NATO-forbryterne skal få oss til å tro at det serbiske folk er ansvarlig og Milosevic en Hitler nr 2. Det negative fokus på Serbia er del av en aggressiv linje for å svekke russisk innflytelse på Balkan.

AS: Skribent Otto Köhler sa på Rosa-Luxemburg-konferansen i Berlin i januar 2015: `Våre intellektuelle med Hans Magnus Enzenberger i spissen, kalte Milosevis en ny Hitler. Det var for å legitimere at Bundeswehr i 1999 endelig skulle fullføre krigen Hitler startet i 1941 mot Jugoslavia`. Fordømmelsen av president Milosevic i store tyske og vestlige medier har ikke endret seg fra 1999 til idag. Er det det Köhler reagerer på?

CS: Milosevic forsvarte seg selv overfor ICTY. Han så tribunalet som et politisk instrument og vurderte anklagene som politiske, ikke juridiske. Derfor forsvarte han seg politisk. Som Georgi Dimitrov under rettssaken i Leipzig etter riksdagsbrannen i 1933, forsvarte Milosevic ikke bare seg selv, men sitt eget folk og sannheten. Han brukte prosessen til å sette NATO på anklagebenken og belyse Tysklands rolle i knusingen av Jugoslavia og bevise USAs dødelige innblanding. Mange våget å gå offentlig ut til støtte for Jugoslavias president, deriblant Peter Handke, som utrettelig sto for rettferdig behandling av Serbia. Men også mange politikere, journalister, politifolk og militære som hadde vært øyevitner til det som skjedde under krigen og valgte å følge sin samvittighet og ikke sine oppdragsgivere, men brøt tausheten. Mange av deres vitneutsagn ble ignorert i vestlige medier. De var dypt rystet over prosessens anklager mot president Slobodan Milosevic.

AS: Er det noe nytt i forbindelse med de mystiske forholdene rundt dødsfallet til Milosevic?

CS: Jeg betegner ikke forholdene rundt dødsfallet som dubiøse. Men undersøkelsene etterpå var det. Hjertelidelsen til Milosevic var velkjent. Råd fra legen om å sørge for godt stell og adekvat behandling ble regelmessig ignorert. Han ble utsatt for et forsert arbeidspress med knappe tidsfrister og kort tid til samtaler med vitnene. Det ble det advart mot kun få måneder før han døde. Det gjaldt å mørne og svekke ham for å skade forsvaret. Som vi senere har fått kunnskap om via Wikileaks, ble US-regjeringen stadig informert om hans helsetilstand under fengselsoppholdet. Til slutt ba Milosevic om behandling på spesialklinikk i Russland. Det ble sagt at det kun var mulig om Russland kunne gi nødvendige sikkerhetsgaratier. Da de forelå, ble han nektet behandling. Få dager senere ble han funnet død på cellen. Selv om Milosevic kort før sin død i et brev ga uttrykk for frykt for sitt liv, ble dødsårsaken aldri undersøkt av uavhengige instanser. Det er tvilsomt. Det er dubiøst! ICTY avsluttet saken med en intern rapport som fritar de involverte for ansvar. Nærmeste familie har gitt Canada-advokaten Chris Black i oppdrag å fortsette arbeidet med å klargjøre hva som faktisk skjedde. Det er blant annet uklart hvordan 2 stoffer, som er nevnt i ICTY-rapporten kunne komme inn i kroppen til Milosevic. Blacks innsats for å belyse dette kjørte seg likevel fast, fordi det ikke ble informert fra involverte myndigheter og rettsmedisinske institutt. De henviste til en avtale med ICTY. I alle fall klarte de å bringe Milosevic til taushet. Han forsvarte seg selv. Da han døde ble det satt en endelig stopper for hans innsats i å avsløre NATOs virkelige motiv bak krigen. Hans opptreden satte skarpt lys på ICTY-konstruksjonen. Det var helt uakseptabelt for NATO-kreftene.

AS: For 2 år siden innrømmet ex-kansler Gerhard Schröder åpent at folkeretten ble brudt i og med NATOs Jugoslavia-krig. Det var altså en krigsforbrytelse. På forum i avisa die Zeit sa han: `Flyene og tornadoene våre ble sendt til Serbia. I felles NATO-operasjoner bombet de en suveren stat uten at det var vedtatt av FNs sikkerhetsråd`. Var det noen som den gang prøvde å stille Schröder juridisk til ansvar?

CS: Tysk aktorat fikk flere anmeldelser for krigsagitasjon og forberedelser til angrepskrig i 1999, men ikke en eneste førte til straffesak, begrunnet med at det ikke var holdepunkter for det. Også ICTY mottok anmeldelser. Det gjaldt `collateral damages` eller `utilsiktete skader` på sivile i sykehus, skoler osv.

Aus dem entsprechenden Bericht geht hervor, dass sich die Ermittler des ICTY bei ihrer Untersuchung fast ausschließlich auf NATO-Quellen berufen haben.

Det er derfor ingen overraskelse at ICTY stanset alle anmeldelsene ved å hevde si at det var umulig å bevise at NATO-landene drepte med overlegg. I rapporten ser vi at etterforskerne fra ICTY nesten utelukkende brukte NATO-kilder.

Kilde: JW/Arnold Schölzel,