PENSJONSKAMPEN: YTELSE ELLER INNSKUDD

■ Fellesforbundet gikk tidlig i spann med arbeidskjøpernes organisasjon Norsk Industri uten å ha informert LO om forslaget om en «hybrid»-pensjon bestående av en ytelsesbasert og innskuddsbasert ordning. Dette soloutspillet ble sterkt kritisert tirsdag den 23. februar på LOs representantskapsmøte av bl.a. Handels og Kontors medlem Mona Bjørn: «Jeg synes det er spesielt at et av LOs største forbund før hovedoppgjøret går ut sammen med Norsk Industri med en anbefalt pensjonsmodell uten å ha diskutert det i dette forumet.

Det toppes med at man skal ha forbundsvis oppgjør. For å si det forsiktig: Tilliten er tynnslitt.» Hennes forslag om å sikre et system for bedre samling av opptjente rettigheter og pensjonskapital «gjennom brede kollektive ordninger» fikk flertall. Dette mot LO-sekretariatets forslag og LO-leder Gerd Kristiansens sterke advarsel.

Uten å ta stilling til de spesifikke lønnskrav det skal forhandles om er det generelle og prinsipielle forhold som må være en bærebjelke for framtidas pensjoner som må fram på bordet denne gang. Under forhandlingene i 2014 ble pensjonsspørsmålet utsatt. Vi mener at den saken må inn i lønnsforhandlingene denne gang. Pensjon er ikke annet enn lønn som skal utbetales i framtiden. Det er forholdet mellom ytelsesbasert og innskuddsbasert ordning som må videre avklares. Arbeidstakere som har byttet tjenestepensjon de siste ti årene, fra ytelse til innskudd, er kommet dårligere ut enn de som ikke byttet.

Mange arbeidstagere er blitt lurt over på innskuddsordninger, med løfter om økonomiske resultater som det ikke var dekning for. I dag ville de valgt annerledes. Dette må finansbransjens såkalte pensjonsrådgivere, som har solgt inn disse ordningene, og arbeidsgiverne, ta et felles ansvar for. Det er den klare meldingen til sjeføkonom og medlem av den offentlig oppnevnte Banklovkommisjonen, Erik Orskaug. Han har også en annen klar melding å komme med: «Arbeidsgiverne tjener og arbeidstagerne taper på overgangen fra den tradisjonelle, ytelsesbaserte tjenestepensjonen til innskuddsordningen. Alle som har gått over på innskuddspensjon etter 2002 har hatt en samlet avkastning som har vært lavere enn lønnsveksten, uansett når de gikk over til innskudd. Avkastningen på innskuddspensjonen har også vært lavere enn inflasjonen for fem av de siste ti årene.  Dette betyr at innskuddspensjoner blir dårlige pensjoner.»

Med de «gamle, gode» ytelsesbaserte pensjonene er arbeidsgiver forpliktet til å skyte inn så mye penger at pensjonene holder følge med lønnsutviklingen. Slik er det ikke med den innskuddsbaserte pensjonsordningen. Her avgjør avkastningen i kapitalmarkedet, i form av fortjeneste på aksjer og rentepapirer, hvor stor din pensjon blir. Og med negativ realavkastning, slik det har vært i fem av de siste ti årene, blir resultatet også negativt for arbeidstagerne. Det gjør ikke saken bedre at satsene for hva arbeidsgiver må skyte inn til innskuddspensjonen er så lave at de i utgangspunktet gjør denne ordningen dårligere enn ytelsespensjonen. Det spares rett og slett ikke nok penger.

Det er mye å si om individuelle pensjonskonti, de er egentlig det minste problemet. Den store utfordringen er å få tariffestet tjenestepensjonene, øke opptjeningen og lage brede ordninger som gir 2/3 av tidligere lønn i pensjon. Det er faktisk alle enige i.

De som kommer lettere unna med dette er arbeidsgiverne. De har fått en billigere ordning enn før, samtidig som den økonomiske risikoen er skjøvet over fra arbeidsgiver til arbeidstager. I tillegg slipper bedriftene å sette av penger til fremtidige pensjonsforpliktelser i regnskapet. Og hvem er taperne?  I første omgang de arbeidstagerne som har gått av med pensjon siden 2002, etter å ha hoppet over på innskuddsordningene.

Det gjelder ikke så mange hittil. Men så kommer alle de som ikke har gått av med pensjon ennå, som har gått over på innskuddsordning og kan ha 10–15 år igjen til pensjonsalderen. Hvis dagens lavrenteregime fortsetter i en god del år til, så skal avkastningen på din pensjonskapital være veldig god på slutten for å komme på nivå med den gamle, gode ytelsesordningen. Et annet minuselement for arbeidstagerne er at når du bytter fra ytelse til innskudd, så får du en fripolise for den gamle ytelsesordningen. Den blir bare regulert opp med 2,5 prosent årlig, mens ytelsespensjonen reguleres i takt med lønnsutviklingen, som nå ligger rundt 4,5 prosent. Du får med andre ord et dobbelt tap ved å gå fra ytelse til innskudd,. Innskuddspensjonen er blitt oversolgt. Kommunikasjonsdirektør Leif Osland i Finansnæringens Fellesorganisasjon sier at enkelte aktører, både i hans næring, blant partene i arbeidslivet og hos myndighetene tidligere kan ha vært for optimistiske til aksjemarkedet og avkastningsmulighetene for innskuddspensjon.

Og med både en finanskrise og en statsgjeldskrise på nakken, er det ikke overraskende at avkastningen har vært dårlig, sier han og tilføyer: « Det som kjennetegner innskuddspensjonene er at det er risiko knyttet til hva ytelsene blir. Den risikoen bæres av de ansatte selv. De ytelsesbaserte ordningene i privat sektor er spesielt under press. Her er det arbeidsgiver og pensjonsleverandør som tar risikoen knyttet til å dekke en ytelse som andel av sluttlønn. Økt levealder i befolkningen, lavt rentenivå og nye kapitalkrav overfor forsikringsselskapene bidrar til økt press mot ytelsespensjonene. Samtidig gjør økt og høyere pensjonsregning for arbeidsgiver det fristende for mange bedrifter å vurdere andre løsninger, i form innskuddsbaserte løsninger De fleste er ansatt i offentlige sektor som nyter godt av gode, ytelsesbaserte tjenestepensjoner kan bli en fremtidig pensjonsadel, mens det blir magrere pensjoner i det private. Den hybridordningen som Fellesforbundet går inn, sammen med en sterk arbeidskjøper organisasjon er nærmest et svik. Det er en gavepakke til banker og forsikringsselskap og skaper uklarheter for arbeidstakeren om hva han/hun ender opp med som pensjonist. Handels og Kontor står på «gammelordningen» og er solidarisk og best for alle uten storkapitalens spekulative medvirkning. Vi er stolte av dere.