Tyskland på krigsstien

■ Opprop til tyrkiske arbeidere i Tyskland. Fra Kommunistisk parti i Tyrkia.

Den tyske forbundsdagens vedtak, 4/12-15, om å sende Tyskland inn i den skitne krigen i Syria begrunnes med at Tyskland fikk hevntørst etter terror-angrepet i Paris. Da våget den tyske forbundshæren ikke bare å tråkke på tysk forfatning, men også på folkeretten. Til nå har tyske regjeringer stadig løyet for å rettferdiggjøre utenlands-innsats og hevdet at de ikke er i krig, men deltar i humanitær innsats. Også nå mumlet den tyske krigsminister at Tyskland `bare ville bekjempe terror og at det ikke kan regnes som krig fordi det ikke eksisterer en fiendestat`. Slik prøver den å lure folk, men det er mislykket. Tyske soldater drar til Syria for å krige. Tyske tornadoer forbereder seg på å legge Syria enda mer i ruiner under dekke av kamp mot terror.

Springbrettet er landet som til nå har levert all støtte til IS-bandene; Tyrkia, hjemlandet vårt, tyrkiske arbeidere i Tyskland! Det hevdes at vedtaket i det tyske parlamentet ble gjort i lyn-tempo, så å si i sving-døren. Det er ikke riktig! Tysk imperialismen har forberedt seg på krig med våpenproduksjon og -eksport og ved å bygge ut militærapparatet til et av verdens mest moderne med høy-teknologi-våpen og kampkraftig armé. Målet er å lede an i et imperialistisk hierarki og bli verdensomspennende makt, ikke bare på vare -og kapitaleksport, men politisk-militært. Tyske imperialisme i Syria forventes å høyne markeds-andelene i en imperialistisk hakkeorden og få kontroll med handelsveier i regionen, som er så rik på olje og gass.

Første etappe gjaldt kontroll i EU. Sørøst-Europa ble presset, ikke bare økonomisk, men også politisk. Vi vet nå hva som skjedde i Spania, Portugal og Hellas og at operasjonene gikk så vidt at EU utnevnte sin egen statsminister for Italia.
Samtidig måtte Tyskland svekke all opposisjon i EU-land for å realisere målene. Med liberal demagogi utvikles forvirring i store deler av venstresiden; Den passiviseres og blir systemtro. En stor del av arbeiderklassen, et såkalt `venstre` og fagforeninger blir med sosialdemokratisk støtte holdt under kontroll. Når flere kommunistpartier også mistet øye for grunnprinsipper og fortaper seg i interne diskusjoner, åpnes veien for ekspansjon fra den tyske imperialismen. På andre siden blir neo-nazis, rasister, militarister og deres demos med rasistiske og fiendtlige paroler mot utlendinger, stadig oftere tolerert. Ikke bare i Tyskland, men i alle europeiske land har høyre-ekstreme stor framgang med sin demagogi. Valgresultat i Frankrike er ikke første eksempel og blir sikkert ikke det siste.

Vi må lære av historien: Alle politiske spenninger og væpnete konfliktene der Tyskland har deltatt for å tilegne seg større del av verdensmarkedene, har endt i altomfattende krig. Vi må huske 2. verdenskriger. Opptrapping til begge ble ikke bare gjort av de mest reaksjonære og militaristiske kretsene i Tyskland i imperialismens tjeneste. Høyre-sosialdemokrater forrådte arbeidsfolk ved å støtte opprustning og militarisering med `sine egne imperialister` i flere land foran begge krigene. Resultatet var millioner drepte, invalidiserte, foreldreløse uten tak over hodet og utallige immigranter, som i dag. I dag gjør sosialdemokrater det samme: De forråder arbeidsfolks interesser og følger opp interessene til imperialistene ved å bryte eden etter 2. verdenskrig; `Aldri mer fascisme, aldri mer krig`.
Et annet sosial-liberalt parti, Linke, venter bare på at FN skal støtte denne krigen. De er villig til å gjøre det for å få regjeringstaburetter. Senere tids utvikling har vist oss det.
Samtidig ties om tusenvis av traumatiserte unge mennesker i Tyskland, som er returnert fra militær-innsats i Bosnia, Afghanistan og andre krigsskueplasser. Det er bare begynnelsen. De på slagmarkene er ikke barn til kapitalister og direktører i selskapene deres. Arbeidsfolk og deres barn blir igjen kanonføde.

Vi klarer heller ikke å holde oss utenfor denne krigen. Vi har en fot i Tyskland, innstilt på krig om verdensmakt. Den andre foten har vi i et land, som trekkes inn i katastrofen via en AKP-regjering. Regjeringene i begge land baner vei for kolossale gevinster for bittesmå mindretall og vil tvinge oss ut i ildlinjen med blod og ødeleggelse. Før det er for seint oppfordrer Tyrkias kommunistparti alle arbeidsfolk fra Tyrkia og alle andre som står på vår side:

La oss bryte alle tilknytninger til et system og partier som er bundet av det. La oss, skulder til skulder med kommunister av alle nasjonaliteter og med bevisste menneskene åpne en krig mot krigens kilder. La oss sammen gå til kamp mot en militaristisk kapitalisme. Vi må heller ikke glemme at eksistensen av sosialisme i østre del av dagens Tyskland gjorde det mulig å få `et Europa uten krig på 40 år`.
Det tyrkiske kommunistpartiets komité i Tyskland: www.kp.org.tr/de