(Nr. 12 - 2011) Stortingsrepresentant Ingjerd Schou fra Høyre har i flere Østfoldaviser hatt et innlegg som hun har kalt ”Postdirektivet - hva er så galt med det?”

TERJE BJØRLO, LEDER I ØSTFOLD NEI TIL EU
Der går hun til angrep på Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fordi disse partiene ønsker å bruke reservasjonsretten i EØS – avtalen, slik at EUS 3. postdirektiv ikke skal gjelde i Norge. Etter at Arbeiderpartiets landsmøte med solid flertall gikk inn for å bruke reservasjonsretten i denne saken, så er det regjeringens offisielle politikk. Det er tydeligvis tungt for Schou å akseptere at reservasjonsretten i EØS - avtalen skal brukes, ikke bare at den skulle være et middel for å lose avtalen gjennom i Stortinget i 1992.
Det er flere gode grunner til at Norge bør reservere seg mot EUs 3. postdirektiv. For det første så har vi et postvesen som fungerer godt. For det andre så er det en fordel å se på erfaringer fra land som har gjennomført postliberalisering. I Tyskland hadde ansatte hos konkurrentene til Deutsche Post, motstykket til Posten Norge, halve lønna av det de ansatte hos Deutsche Post hadde. Det vil selvfølgelig presse lønnsnivået nedover, noe som heller ikke var uventet. I en rapport som EU – kommisjonen bestilte i 1996 fra konsulentselskapet Price Waterhouse beskrives det hvordan utviklingen vil bli. Man så for seg at ansettelsesvilkårene i private firma vil svekkes. Deltidsarbeid vil øke, flere midlertidige ansatte, arbeidstida vil øke, samt lønna vil gå ned. Alt dette har slått til i praksis. Det er derfor grunn til å tro at dette også vil skje i Norge. Men det bekymrer neppe Ingjerd Schou. Høyre har som kjent aldri stått på barrikadene for lønnsmottakerne.

I Norge vil en full liberalisering av postmarkedet føre til konkurranse om postombæring i de mest sentrale områdene i landet, fordi det her er penger å tjene. Overskuddet som Posten Norge har i dag fra disse områdene, er med på å subsidiere postombæringen i områder som er lite befolket. I rapporter som Departementet har bestilt fra konsulentselskap som har vurdert virkninger av postdirektivet, kommer det klart frem at konkurranseutsetning vil føre til økt behov for statlige bevilgninger til Posten Norge for å kunne opprettholde en ønsket postombæring i mindre befolkede områder. Dette fordi en konkurranse vil føre til at Posten Norge vil få en reduksjon i sine inntekter. I sitt innlegg sier Schou at medlemslandene i EU har anledning til å gi statsstøtte til postombæring i områder hvor det ikke er lønnsomt å drive postombæring. Men i Stortinget har Høyre og Frp fremmet forslag om reduksjoner i statlig kjøp av ulønnsomme posttjeneseter. Da er det underlig at Schou bruker dette argumentet. Konkurransen vil med stor sannsynlighet føre til behov for økte bevilgninger over statsbudsjettet!
I dag har vi såkalt enhetsporto i Norge. Det betyr at det koster det samme å sende et brev i Norge uansett avstand. Denne ordningen kan stå for fall med EUs 3. postdirektiv. Undersøkelser fra land som har innført full konkurranse, viser at prisen har gått ned for de store bedriftskundene og steget for mindre bedriftskunder og privatkunder.

Avslutningsvis antyder Schou at et veto kan innebære konsekvenser, uten å komme nærmere innpå det. Dette er en velkjent taktikk, nemlig å så tvil om EØS – avtalens fremtid ved bruk av reservasjonsretten, en rett som er en del av avtalen. Nå er det slik Schou at om EØS – avtalen skulle bli historie, noe som ikke vil bli følgende av et norsk veto, så er vårt forhold til EU regulert i EØS avtalen. Den gamle handelsavtalen vil da bli gjort gjeldende igjen. Og uten EØS – avtalen har Norge tollfrihet på de fleste varer med EU på samme måte som i dag. Handelen vil derfor bli opprettholdt.