(Nr 4 - 2011) VI VIL MÅTTE HUSKE AT JERNFINGERNEGLENE TIL DETTE REGIMET FOR LENGE SIDEN HAR VOKST NED I SANDEN, DYPERE ENN PYRAMIDENE, MEKTIGERE ENN IDEOLOGI. VI HAR IKKE SETT DET SISTE AV DENNE SPESIELLE SKAPNINGEN. HELLER IKKE AV DENS HEVN.

AV PER KVESETH, HISTORIKER OG FORFATTER
Skriver den engelske forfatteren og journalisten Robert Fink forleden i sin avis Independent (Klassekampen den 10. feb. – Herskerens jernklør). En riktig og viktig observasjon. Egypts mektige regime har fortsatt sine jernklør intakt og fortsatt midler til å kvesse jernneglene. De utøver fortsatt sin råskap ovenfor folkemassene på Tahrir-plassen – de disponerer fortsatt en av verdens største militære styrker – de har fortsatt støtte fra mektige stater i Vesten, og de er brutale nok til å gjennomføre massedrap på sitt eget folk for å beholde hegemoniet.

Folkebevegelsen
Men det er en makt som er større og sterkere enn all verdens tyrannier, morderiske diktatorer og militære utryddelsesmaskiner. Den makten heter folkebevegelse. En makt som historien gang på gang forteller om har overvunnet de verste og mest brutale maktsystemer. Valset ned diktaturer og skapt frykt inn i de aller innerste kroker av fløyel og silke, inn i de aller dypeste og rikeste pengebinger, inn i de aller råeste torturkamre og fengsler. En makt som har lagt de største og mest prangende herskerpalasser i ruiner, utradert marionetthærer og korrupte ordensmakter, knust imperier bygget på terror, utbytting og slaveri, og gjort brautende kolonimakter om til ynkelige sosialklienter i verdenssamfunnet.

Boston Teaparty
Men 16 år før guilliontinen falt over keiserlige og adelige hoder i Paris, samlet en gruppe illsinte kolonister seg i Bostonkirken Old Meeting House for å protestere mot teskatten som kongen av England hadde pålagt kolonien. De besluttet å storme de engelske skipene på havn som hadde fraktet den verdifulle lasten over Atlanteren. Utkledd som mohawkindianere rodde 60 menn ut og bordet skipene – te for 3 millioner dollar gikk rett i havet og den amerikanske uavhengighetskrigen var i gang. 14 stater utgjorde det nye landet vest i havet – USA – moderlandet for Declaration of Independence og Declaration of Rights den 4. juli 1776. To av de viktigste dokumentene for den senere utviklingen av demokratiske rettigheter

Pøbel?
Etter at det franske folket – le peuple – i 1789 stormet Bastille Saint Antoine i Paris, hogg hodet av keiseren og gjorde slutt på et av nyere histories verste regimer i Europa, ble begrepet pøbel brukt av borgerskapet som et skjellsord, ikke som en hedersbetegnelse det jo egentlig er. På denne måten identifiserte man verbalt og psykologisk opprøret og folkebevegelsen som en skjendighet og ikke som befrielse fra blodtørstige og korrupte herskere. Ikke uten forståelig grunn – den franske revolusjonen er en av historiens mektigste folkebevegelser som, selv om borgerskapet i ettertid satte kronen på sitt eget hode, ble innledningen til en helt ny æra der også de store folkemassene skulle få økende innflytelse og makt.
Og historien forteller at de store folkebevegelsene alltid startet i det ytterst små. En parodi er det nesten med forestillingen om dronning Marie Antoinette der hun sitter i trekjerra sammen med keiseren, Ludvig XVI på vei inn til Paris fra slottet Versailles, tatt til fange og en sulten folkehop som ropte etter brød – Kan de ikke spise kaker, da? Og så brøt helvete løs.