INGEN GRØNN REVOLUSJON UTEN EN RØD

■ Jorda blir utpint, naturen forgiftet, arter blir utrydda – av et system som lever fra hånd til munn av profitt. Evig vekst er i strid med naturlovene. En sosial revolusjon er nødvendig. 

REVOLUSJONEN
Dagens miljøbevegelse er i stor grad dominert av tenkningen til stiftelsene Bellona og Zero, som fungerer som konsulenter for politikere og næringsliv. Disse organisasjonene representerer en strømning innafor miljøkampen som setter sin lit til en grønn teknologisk revolusjon. Kapitalismens evige vekstvang er ikke noe grunnleggende problem for dem. ”Buisness as usual” kan fortsette. Vi kan fortsatt ha vekst, den må bare være grønn. Man setter sin lit til at CO2- håndtering, utbygging av fornybar energi og energieffektivisering skal gjøre jobben. Det vil ikke redde oss fra fatale klimaendringer.
Kapitalismen må vokse eller dø. Den bør helst ha en vekst på fire prosent for å være i god form. Når økonomien vokser med en konstant vekstrate, blir veksten eksponentiell, den vokser til himmels. Det er ikke mulig å fase ut fossile brensler under kapitalismen. Det er forgjeves. Kapitalens beste kilde til merverdi og profitt er fossile ressurser og alt blir styrt etter kapitalens «hellige lover».
I petroleumssektoren trengs det planøkonomi. En må følgelig bygge opinion for en politisk styrt nedtrapping av oljesektoren. Kravet om elektrifisering av sokkelen, reist fra deler av miljøbevegelsen og blant annet SV, tar oppmerksomheten vekk fra dette. Hva er vits med å investere milliarder i elektrifisering, når oljesektoren må fases ut innen helst 15 år? Elektrifisering er et opplegg for å grønnvaske oljeindustrien. Men mens vi venter på revolusjonen må det føres en miljøkamp.
Det må også mobiliseres bredt mot kapitalismens forsøplende virksomheter som i oppdrettsnæringen. Miljøbevegelsen og fagbevegelsen kan konkret og umiddelbart bl. a. gå sammen om krav som standardisering av computere og mobilladere og forbud mot å destruere usolgte matvarer.

Mobilisering for fornybar energi er nødvendig. Norge kan redusere utslippene enormt uten kilowattimer fra vindmøller og småkraftverk, hvis vi får bort dagens enorme energisløseri som i olje- og den metallurgiske industrien. I dag trues biologisk mangfold og uberørt natur av utbygging av vindmøller og vassdrag. Tiltak som grønne sertifikater og vindmøller stammer først og fremst fra det næringsvennlige «miljøsirkuset», det vil si organisasjoner som Bellona og Zero. De innebærer at vanlige folk subsidierer næringslivet for sertifikatene, slik at «systemet» kan fortsette mest mulig som før, med evig vekst. Ikke er det mulig, ikke er det ønskelig. Miljøbevegelsen må jobbe for å øke folks livskvalitet og fritid, ikke en profittbasert kapitalistisk vekst. En målrettet kamp mot monopolkapitalismen er en kamp for miljøet.

Om vi skal løse krisa, trengs en revolusjon. Ikke bare en økologisk revolusjon, men også en sosial. Vi må gå fra et egoistisk individ- til et fellesskapssamfunn. Produksjonen må være underkastet demokratisk kontroll. En demokratisk kontroll med basis i landets reelle flertall: De som selger sin arbeidskraft, får lønn, for å eksistere. Det er arbeiderklassens herredømme. Målet er en bærekraftig vekst for å dekke folks primærbehov, ikke storkapitalens vekst for å øke sin makt. Slik kan vi i det minste demme opp mot kapitalismens vekstvang. Vi bestemmer selv hvor mye ressurser vi vil ta ut, og koble oss på det naturlige kretsløpet.
Miljøpartiet De Grønne har intet forhold til maktstrukturen i Norge. De vil «revolusjonere» samfunnet til et «grønnere» sådan gjennom avstemninger og interpellasjoner i våre parlamentariske institusjoner. En god porsjon moralisme rettet mot det private forbruket skal dekke over kapitalismens katastrofale rovdrift. MDG slipper å ta stilling til kapitalismens makt og kontroll over produksjon og forbruk som ligger utenfor Storting, kommunestyre og fylkesting.

I dag har man teknologien som skal til for å omstille samfunnet fra fossile brensler til fornybar energi. Likevel ser man at dette ikke skjer. Fordi kapitalen styrer. Om en sjef skulle velge å ta hensyn til noe annet en profitt, ville dette føre til at han/hun får sparken som et resultat av at selskapet går i null. De ville ha fått sparken som prioriterer miljø, fordi det ville gått utover selskapets profitt. Selskapene må konstant vise aksjonærene at deres selskap er lønnsomt å investere i. Kapitalen har makt over staten. I Norge har vi gang på gang sett, at sjøl når alle partiene på stortinget er enig om et miljøtiltak, klarer Statoil å sørge for at dette ikke blir realisert.

NKP vil støtte alle miljøkrav rette mot monopolenes og storkapitalens rovdrift og forsøpling. En bevisstgjøring, som ikke er billig moralisme, av forbrukernes sløsing og forurensing er på sin plass. Men vi får ingen grønn revolusjon uten en rød banebryter.