Å GI OG Å TA
-
Kaller vi dem framdeles 'arbeidsgivere'? De tar jo alt.
SNU SPRÅKET PÅ HODET
jeg arbeider
jeg gir mitt arbeidjeg er en arbeidsgiver
hvor ble det av
mine henders verkspør arbeidstakerne
*
Det er mer 'moralsk høyverdig' å gi enn å ta. Derfor jobber borgerskapets overbetalte ingeniører i overbygninga frenetisk med å sikre at språket ikke speiler virkeligheten. Og de lykkes bra. Fagrørsla, venstresida - vi kaller kapitalistene givere hele gjengen av oss. Dette går på selve produksjonsmåtens kjerne: Forholdet mellom mennesker. Det er dette forholdet revolusjonære vil og skal og må forandre. En bra begynnelse vil det være å bruke ord og begreper som beskriver virkeligheten slik som den er. Det er vanskelig å tenke med andre ord og begreper enn dem som er i omløp. Så la oss sette disse orda i omløp og bruke dem konsekvent: ARBEIDER og ARBEIDSKJØPER."Det ville ikke falle meg inn å innføre i 'Kapitalen' den vanlige
sjargongen som tyske økonomer pleier å bruke, dette kauder-
velske, som f.eks. kaller den for arbeidsgiver som mot
kontant betaling lar andre arbeide for seg og kaller dem
for arbeidstakere som gir fra seg arbeidet mot lønn.
Også på fransk blir travail til daglig brukt i betydningen
'sysselsetting'. Franskmennene ville imidlertid med rette anse
de økonomene for å være gale som ville kalle kapitalisten for
donneur de travail (giver av arbeid) og arbeideren for
receveur de travail (mottaker av arbeid)."
- Friedrich Engels
London, 7. november 1883. Forord til Kapitalens tredje opplagOla Bog
-
Kun abonnenter kan lese hele artikler. Du kan enkelt abonnere på Friheten
Meld deg inn nå!
Kommentarer
blog comments powered by Disqus