Forrige gang hørte vi at sterke økonomiske krefter i USA både sympatiserte med og dreiv omfattende handel med Hitler-Tyskland så langt som fram til et stykke ut i år1942 - like før Den røde hær gjennom heroisk innsats tvang nazi-hæren til retrett fra Sovjetunionen. Denne handelen foregikk gjennom et sydikat av ca. 150 amerikanske bedrifter, og lederen var den nåværende presidentens bestefar, Prescott Bush. Han gav totalt blaffen i at soldater fra mange europeiske land - Polen, Frankrike, England og Norge - mista livet i trefninger der mange av angrepsvåpnene enten var produsert i USA eller i Tyskland på amerikansk lisens.

En venn av oss gikk for noen år tilbake en tur fra Levajok Fjellstue på Finnmarksvidda sammen med sin sønn. Oppe i fjellet kom de over restene av et havarert tysk militærfly, som mest sannsynlig falt ned på slutten av andre verdenskrig, mens Sovjet-hæren var i ferd med å frigjøre Finnmark. På den relativt intakte flymotoren kunne de lese: ”Produced on licence from Pratt and Whitney”. Firmaet er fortsatt blant USAs ledende på drapsteknologi.

Fra 1942 blei altså USAs ”6. kolonne”, (Helge Krogs navn på krigsprofitørene), satt i økonomisk karantene. Men ikke politisk. Bush blei valgt til senator, og spilte golf med general og seinere president Dwight Eisenhower. Han knytta til seg de to advokatene Allen og John Foster Dulles. Deres meritter i etterkrigstida erindres spesielt godt av verdens kommunister. Nazismen og antikommunismen var stadig golfpartnere.

Dette gjaldt ikke bare USA, Tyskland og Italia. Da nazistiske tropper la under seg Øst-Europa, fant de sine allierte i den rumenske Jerngarden, de ungarske pilkors-brigadene, Kroatias Ustasja og de baltiske landas fascistiske legioner. Mange framstående folk fra disse organisasjonene smatt unna rettsoppgjøret og blei smugla over til USA etter krigen. Der blei de tilknytta CIA for å ”bekjempe kommunismen i heimlandet”. Dessuten blei de tilknytta diverse republikanske organisasjoner som Heritage Foundation og Den republikanske nasjonalkomiteen, som hadde beholdt mesteparten av sine fascistiske sympatier fra trettiåra. De sto bak diverse sabotasjeaksjoner og provokasjoner i Europa, både i øst og vest. En av disse aksjonene var en serie av terrorbombinger i Italia (Operasjon Gladio), der det lyktes å legge skylda på venstresida. Kommunistene, som var i ferd med å vinne valgene, fikk en baksmell av denne affæren, som var iscenesatt av eksil-fascister i USAs tjeneste.

Nettstedet fromthewilderness.com har lagt fram disse fakta for å belyse at sjøl om vi oppfatter både demokrater og republikanere som ”samme ulla”, har likevel alltid republikanerne stått den europeiske fascismen nærmest av de to partiene. Det var ikke tilfeldig at tidligere president Ronald Reagan sjokkerte europeiske antinazister ved å markere æresbevisnninger til SS-soldatene på Bitburg-kirkegården i Tyskland. I det høvet uttalte han at nazi-soldatene var ”ofre”. Dessuten sa han at amerikanere som kjempet i de internasjonale brigadene i Spania, på regjeringas side mot Franco, ”were on the wrong side”. Både norske og europeiske media var svært brydd over denne episoden, så den fikk bare forsiktige oppslag.

Sammen med ”samfunnsstøtter” som Henry Ford, Rockefeller, DuPont og Morgan, er det først og fremst Bush-familien som har utgjort et sentralt tilknytningspunkt mellom amerikansk og europeisk høyre-radikalisme. De har vært mestre i å bære kappa på begge skuldrene: Både framstille seg som forkjempere for liberalismens og demokratiets friheter, samtidig som de strammer inn de sivile rettighetene, og dessuten tjener penger på de mørkeste kreftene i den kapitalistiske verden.

I følge ABC News opptrådte George Bush Sr. bak kulissene i mange sammenhenger da Saddam Hussein var USAs yndling i åttiåra, og Irak blei bygd opp til en regional militærmakt. Hvordan det gikk, veit vi jo. Den samme hr. senior har som kjent sterk tilknytning til bin Laden-familien gjennom Carlyle Group, og til Taliban gjennom Pakistans etteretningsvesen ISI. Også den forbindelsen falt ille ut, etter at junior overtok.

Gjennom en av sine håndgangne menn, smuglings-eksperten Richard Armitage, har Bush-familien vært delaktige i operasjoner i Laos under Vietnam-krigen og i CIAs lyssky narko-og Iran/Contras-operasjoner i Karibien. Den samme Armitage var også sentral under Sovjeutnionens fall, og bidro sterkt til at privatiseringa gikk over stokk og stein, slik at mafiaen blei Russlands egentlige herskere. Det er de fortsatt, under Bush juniors gode venn, Putin, som driver en liknende terror mot sivile i Tsjetsjenia som Bush i Afghanistan og Sharon i Palestina. Og snart står Irak for tur på ny, som slagmark for humanitær intervensjon.

Presidentens bror, Jeb, støtter seg til noen av de mest profilerte terrorister på latinamerikansk høyreside, eksilcubanerne i Florida. Hvordan vil det ende?

Ikke å undres at wilderness-artikkelen har overskrifta: ”The Bu$h Crime Family”.

TVI