Lenins bemerkning om at ”religionen er opium for folket” har tilsynelatende fått en ny aktualitet med alle de religiøse konfliktene som verserer jorda rundt akkurat nå. De fleste oppfatter Midtøsten som sjølve prototypen på et kaos av dødbringende religiøse dogmer.

Men en slik tolking av religionens betydning for samfunnskonflikter er vel egentlig i strid med marxismen. I følge teorien hører religionene til det ideologiske overbygget. De egentlige konfliktlinjene ligger i fundamentet, som dreier seg om økonomiske (og økologiske) maktposisjoner. Og i et kapitalistisk samfunn blir alltid makt utøvd av mindretallsgrupper - uansett hvor uangripelig sjølve valgprosessen ser ut til å være. Eventuelle nyvalgte politikere som vil bremse den økonomiske veksten, satse på økologisk bærekraftige driftsmåter i landbruk og industri, og prioritere velferdsstaten, får ganske snart de reelle makthavernes tunge fot over tærne.

Det er ingen forskjell om idealistene kaller seg sosialister eller kristne eller begge deler. Vi har nådd til Historiens Endepunkt, og den ultimate guddom, Markedet, Makta og Mammon, har overtatt etter Faderen, Sønnen og Den hellige ånd. Ikke så rart, kanskje, at sosialister og kristne i dagens samfunn av og til kommer ut som allierte. Og at kapitalistene i sitt indre vrir på Lenins ord og sier at ”kristendommen, og andre religioner som hevder at menneskene er likeverdige, er opium for folket. Og Stålsett er deres langer.”

Så tilbake til Midtøsten. Der bruker som kjent sionistene Toraen - vårt Gamle Testamente - som bevismiddel for sin rett til å eie heile Palestina og jage palestinerne ut i ørkenen. Ja, dersom de følger noen av Toraens skrifter får de full rett til å drepe alle folkeslag som står i vegen for Jahves prosjekt, som er å gi Palestina til sitt utvalgte folk. Og som kjent har all verdens jøder lov til å immigrere og bosette seg i Israel. Det blir ikke en gang spurt om de virkelig er troende.

Det er viktig å merke seg at palestinerne ikke bruker sine hellige skrifter for å peke på sine rettigheter. Det er nok at de bor der, og har gjort det i et par tusen år eller lenger. Da holder det med juss, med folkeretten og menneskerettighetene. Det religiøse aspektet ved konflikten er altså ensidig, ikke gjensidig slik media har en tendens til å framstille det.

I den sammenhengen er det oppstått et interessant initiativ blant engelske jøder. De har begynt å fraskrive seg retten til å bo i Israel. For det står ingen steder i Toraen at jøder plikter å bo i Israel for å bli godtatt av Jahve i livet og døden. Som troende judaister kan de faktisk bo i England og Tyskland og Norge, ha sin synagoge der og vinne salighet.

Nå har jo ennå ikke denne aksjonen fått et slikt omfang at den truer innvandringa i Israel. Da må den få virkelige dimensjoner, og omfatte svært mange mennesker med ”riktig” arvemateriale.

For Israel blir neppe i beit for innvandrere med det første. Som dollarbasert økonomisk paradis lokker landet mange mennesker. For ei tid tilbake gikk ei gruppe søramerikanske indianere i følge Indymedia over til judaismen. I samsvar med israelsk lov kunne de emigrere til Israel. Men denne gruppa har blitt sittende i en skitten såkalt ”transittleir” i lang tid. Leiren er til forveksling lik favelas omkring Rio og Bogota. Der blir nok indianerne ennå ganske lenge. Det er ikke nok å tilbe Jahve. Du må også ha de riktige genene for å bli tatt opp som en rettmessig del av Guds utvalgte folk.

Og der er vi vel ved sakas kjerne. Det er ikke den jødiske religion som kvalifiserer til heimstavnsrett i dollar-paradiset. Det er sionismen som gjør det; trosretningen som besitter viljen til å bygge et tempel i Østen for den eneste guden som i dag har makt: Han som Jesus kaller Mammon. Han har en klassisk skikkelse fra avgudenes verden: edderkoppen som suger ut sitt bytte. Kroppen har form som en pumpestasjon, og føttene trekker rikdommen opp av ørkensanden. Den har minst åtte øyne; det største kalles Echelon. Men ikke alle kan melde seg på som priviligerte tjenere hos edderkoppguden. Det kan bare de med reine genetiske koder. De andre fanges i nettet og fortæres. Derfor skal vi ikke forakte de få menneskene som fortsatt sier: ”Her er ikke jøde eller greker, her er ikke trell eller fri ...” De kan fortsatt bidra til å rette opp de enorme skadene som den religiøse rasismen har gjort seg skyld i de siste tiåra.

Vi er enige i at den religiøse anti-semittismen av type Kåre Kristiansen er opium for folket. Kanskje kan en religiøs vekkelse med formål å følge Bibelens ord om likeverd for alle raser og folk, bli et lyspunkt i ei brutal tid. Om slike religiøse bevegelser ikke kan rette opp alt, kan de reparere og stabilisere de skadene som den rasistiske religiøsiteten har skapt, i første rekke sionismen og mammonismen. Viss de sistnevnte er folkets opium, er Stålsetts sosialdemokratiske kirke folkets metadon: Den kan ikke reparere det som har gått galt,men motsdetter seg en ytterligere forverring.

TVI