En aldri så liten Bushkis i sommervarmen (1)

Akkurat som jula er også sommervarmen ei tid for nostalgi. Da drar mange urbane mennesker tilbake til forfedrenes bygder. Der danser de sankthans-reinlender til gamle, hakkende trekkspill på slitte plattinger under grønt lauv. Bestefars fortellinger lar seg gjenta enda en gang. Ved fjord og under fjell foregår det sagaspel og musikkfestivaler. Fortida stiger igjen fram for oss.

Men for enkelte betyr et møte med fortida noe vi gjerne ville være foruten. Slik er det nok for president Bush i disse dager; derfor prøver hans administrasjon å kneble frie media.

Som det har gått fram av vår avis, har nemlig noen alternative amerikanske journalister begynt å gjenopplive hendingene i Pearl Harbour 7. desember 1941. Det var disse som førte til at USA etter mye nøling og isolasjonistisk motstand endelig gikk med i krigen mot Hitler og nazismen. Og hva er da meir naturlig enn at mange amerikanere spør seg: ”Hvem var disse feige og upatriotiske menneskene som ikke ville delta i den tids kamp mot Hitlers og Mussolinis terrorisme?”

Svarene kan de for eksempel finne på nettsida www.copvcia.com , som styres av den glimrende og frittalende journalisten Michael C. Ruppert. Han er for tida ”USAs farligste mann” med sine borende og bitende reportasjen både om fortid og nåtid. Så farlig er han at noen obskure nett-operatører, trolig med bakgrunn i CIA og andre statsbårne dekkorganisasjoner - slike som nettside-provokatørene i COINTELPRO - kontinuerlig forsøker å hacke og blokkere Rupperts nettsider. Da Fox TV den 18. mai i år ville intervjue Ruppert om forvarslene før 11.09, fikk programlederen i siste øyeblikk beskjed om å legge om programmet, da ”Det Hvite Hus nettopp hadde kommet med en nyhet om et forestående al Qaeda-angrep, og dette måtte få forrang på sendeplanen.” Det viste seg snart at ”nyhetene” bare var et oppkok av gammelt stoff. Men Ruppert blei stoppa, slik hensikten var. Så tilbake til USA1941. Hva har Ruppert funnet ut?

Til den alminnelige amerikaners store forbauselse finner han ikke noen utbredt prinsipiell motstand mot å gå til krig; bare mot å krige med Hitler. Han finner at de som kaltes ”isolasjonistene”, slett ikke var så isolasjonistiske som navnet sier. De var for det meste republikanere og sørstats-demokrater som hadde gode forbindelser i Europa, og noen ville ikke ha krig fordi de var beundrere av Hitler og av den fascistiske ideologien. Andre fordi de tjente penger på hans krigsgalskap. Eller begge deler.

Ikke bare det. De som begynner å grave i historiske dokumenter fra trettiåra og framover, vil gni seg i øynene når man begynner å nevne navn. En av de mest sentrale personene var nemlig den nåværende presidentens bestefar, Prescott Bush - en av USAs mektigste finansmenn. Han var generaldirektør storbanken Brown Brothers & Harriman fra slutten av tjueåra. Til konsernet hørte også seinere utenriksminister og FN-ambassadør Averell Harriman. Banken hadde nært samarbeid med Rockefeller, Standard Oil/Du Pont, Morgan og Ford. Alle disse var innforstått med at Bush gjennom bankens datterselskap Hamburg-Amerika Steamship Line og Fritz Thyssen var med og finansierte oppbygginga av Hitlers parti alt fra siste delen av tjueåra.

Tarpley & Chaitkins historiske avhandlinger slår fast at ”i mai 1933, like etter at Hitlers regime var konsolidert, blei det inngått en avtale i Berlin der The Harriman International Company skulle lede et syndikat på 150 firma som skulle ta seg av heile Hitler-Tysklands eksport til USA. Denne ordninga sto stort sett ved lag, ikke bare til krigsutbruddet i 1939, men heilt fram til ”Loven om handel med fienden” (”Trading with the Enemy Act”) i 1942. Da tok regjeringa over Union Banking Corporation, der P. Bush var direktør.”

I heile perioden, mens engelske, franske og andre soldater forblødde på europeiske slagmarker, dreiv altså Prescott Bush sine forretninger i stor stil, med god fortjeneste både for hans og Thyssens selskaper. Hans syndikat foresto ikke bare tysk eksport til USA, men var også med og finansierte German Steel Trust, som produserte 50% av råjernet, 40% av ulike typer stålplater, 45% av rørproduksjonen og 35% av Tysklands eksplosiver. Hvor mange soldater og sjøfolk fra USAs seinere allierte mista livet på grunn av effektiviteten i Prescott Bushs produkter, mellom 1939 og 1942 ?

De to historikerne skriver også: ”Den 28.oktober 1942 stengte regjeringa to nazistiske frontorganisasjoner som blei styrt fra Bush-Harrimans bank: Holland-America Trading og Seamless Steel Corporation. Nazistiske interesser i The Silesian-American Corporation var administrert av Prescott Bush og hans svigerfar George Herbert Walker. Disse blei også konfiskert av den amerikanske regjeringa.” Så seint som like før Stalingrad, altså.

Som kjent er presidentens fulle navn George Walker Bush. Meir om hans kjære forferdre neste gang.

TVI