I dag skal lille vi ta for oss drømmen om å lage et STORT VI, bygd på demokrati, liberalisme, etnisk likebehandling og menneskerettigheter. Strukturelt skal det være en kombinasjon av det britiske imperiet og det opplyste eneveldet. Men man skal unngå ”den etniske dominansen og den sentralistiske absolutismen som tidligere imperier har vært beheftet med”, som det heter hos verdens store ny-imperialistiske ideolog, Robert Cooper - en av den britiske Labour-lederen Tony Blairs nærmeste utenrikspolitiske rådgivere.

Noe av tankegangen bak denne restaurasjonen av imperialisme-begrepet bygger på tanken om ”humanitære intervensjoner”. Dette er jo den nye eufemismen (= forskjønnende omskriving) for vår tids USA-styrte imperialisme, spesielt når sosialdemokratene deltar i eksessene.

I media har forskjønnelsen vært svært vellykka. Det ser vi når ikke bare engelske høyre-sosialdemokrater, men også norsk SV, tyske ”grønne” - ja, til og med enkelte franskmenn som kaller seg kommunister, slutter opp om denne besynderlige humanismen. (Det er forresten ikke første gangen. De franske kommunistene støtta i si tid sosialdemokratenes og høyresidas kolonikrig i Algerie - med den begrunnelsen at ”Algerie er en del av Frankrike” og ”FLN er separatister”. Også den gangen var det bare noen mini-partier som støtta prinsippene om etnisk sjølstyre).

Den engelske avisa ”Observer”, som offentliggjorde Coopers essay, kommenterte dette slik: ”Coopers påkalling av en ny liberal imperialisme, og dermed aksept for bruk av dobbeltmoral i utenrikspolitikken, har fått venstresida til å rase. Vi trykker essayet fordi det gir en sjeldent åpen og ærlig innsikt i tankegangen bak britisk strategi overfor Afghanistan, Irak og vegen videre.”

Avisa burde naturligvis nevnt Balkan og Palestina som de mest brennbare eksemplene. Men for å kunne observere Cooper på armlengdes avstand og utøve en kjølig og sarkastisk kritikk, vil man helst unngå å snakke om egne plask i den samme andedammen. Man håper på at opinionen glømmer lett, og at ikke altfor mange museumsvoktere sitter klar med sitat fra gamle krigserklæringer ”mot terrorisme” eller ”mot Milosevic”. Og Observer har trass i alt trykt artikler av Pilger, rett skal være rett.

Så til noen viktige sitat fra Cooper, der han setter sine prinsipper på spissen:
”Akkurat som i de gamle imperiene, vil de vestlige land få å gjøre med ”gammeldagse”stater utenfor det postmoderne, europeiske kontinent. De bruker råere metoder fra tidligere tidsepoker - makt, førsteslags-strategi for å komme fienden i forkjøpet, narrespill og svik - alt dette er metoder som er nødvendige for å hanskes med disse som fortsatt lever i det nittende århundret.”

Naturlig nok blir det reagert sterkt på slike ordelag i de tidligere engelske koloniene. Times of India for eksempel, kommenterer dette slik:
”Cooper sier altså at det ”gamle” imperiet i det nittende hundreåret måtte hanskes med aggressiv og voldelig atferd fra folk i andre land? Hvilken suveren orwellsk nytale!

Var det Kina som i det nittende hundreåret invaderte England for å påtvinge landet importert opium som kinesiske handelsmenn kunne tjene seg søkkrike på?

Var det Congo som tok over Belgias territorium og slakta ti millioner, hogg hender av mange av de resterende, og grunngav dette med at man skulle ”kristne” landet? Det var dessuten et klassisk narrespill: årsaka til invasjonen var ikke fromhet, men elfenbein, gummi og metaller.

Var det de nordamerikanske indianerne som slakta mesteparten av den kvite befolkningen og deretter stuva vekk resten i reservater? Og i dagens situasjon: Hva er den fortsatte bombinga av Irak hvis det ikke er ”førsteslags-strategi”? Var det Jugoslavia som bomba skoler i Berlin, oljeraffinerier i London eller bilfabrikker i Detroit? Var det afghanske bønder som styrta passasjerfly i World Trade Center eller bomba småbyer i Texas? Var det serberne og irakerne som førte krig med utarma uran?

Cooper, som argumenterer for en ”postmoderne” apartheid-liknende ulikhet i forhold til internasjonale lover og systemer, og vil skille mellom ”oss” og ”dem”, sier altså at ”Vesten for å utøve det gode i en ond verden, er tvunget til å praktisere doble standarder” - det vi kaller ”dobbeltmoral”. Han er så freidig å hevde at verden må styres av ”verdige”nasjoner - som igjen bebos og styres av ”verdige mennesker”. Med en slik liberal, kooperativ og humanitær imperialisme skal verden bli god å leve i.

For hvem? Og fra hvem har vi hørt slike argumenter i det forrige århundre?

”The White Mans Burden” skal altså heretter bæres av sosialdemokratiets ulike fløyer. Vi minner om at også Ben Gurion og Golda Meir kalte seg sosialdemokrater. Vel bekomme til de ”venstreorienterte” forvalterne av det 21. århundres imperialisme!

TVI