Amerikanske overklassefamilier har litt av de samme tradisjonene som norske ættegarder. De samme navna går igjen, de gamle holdningene og posisjonene. Amerikanske familier med fine aner bruker gjerne romertall bak hovedarvingens navn. ”Vår” Bush er George Walker Bush II. Hans ambassadør i Storbritannia heter William S. Farish III.

For 60 år sia var bestefedrene William Farish I og Prescott Bush framstående forretningsfolk med gode forbindelser til Tyskland - slik familiene deres også har i dag. Det er bare det at i 1941/42 rådde Adolf Hitler i Tyskland. Fram til et stykke etter Japans angrep på Pearl Harbour 07.12.41 var det faktisk heilt legalt for amerikanske firma å handle med Hitler. Og det gjorde de to bestefedrene til gagns:

Prescott Bush var direktør i Union Banking Corporation, som også styrte Holland-American Trading og Seamless Steel. Farishs bestefar styrte Standard Oil of New Jersey, som i hovedsak var eid av familien Rockefeller, med en gammel nazi-beundrer i familie-høgsetet. Union Banking Corporation, der Rockefeller hadde halvparten av aksjene, og både Bush, Farish og Harriman var med, deltok i slutten av trettiåra i storstilt utbygging av de fangeleirene som vi fikk skrekkberetninger fra i 1945.

Alle hadde fortsatt gode forretningsforbindelser med Det tredje riket, over to år etter at England og Frankrike hadde erklært krig mot Hitler-Tyskland. Det var først et stykke ut i året 1942 at den amerikanske regjeringa erklærte Tyskland krig og fratok dem lisensene for denne handelen.

I 1942 granska Senatet begge familiers forbindelser med Tyskland. Både Farish I og II tok sin død av dette, mens Prescott Bush tok det lugnt, liksom sin sterkt Hitler-beundrende svigerfar George Herbert Walker. Båder dattersønnen George Walker Bush I og oldebarnet G.W. Bush II har fått navn etter denne forfaderen, som i følge Senatets undersøkelser bidro med penger til Hitlers parti i trettiåra.

Blant de entrepriser som disse gutta dreiv i Tyskland, var også produksjon av kunstig gummi i I G Farbens regi, i en liten fabrikk i den polske byen Oswiecim. Også kjent under sitt tyske navn Auschwitz. Et side-produkt var gasser av ulike slag. Den fabrikken der en viss Schindler var sjef, hadde visstnok noe med dette å gjøre. Tilgangen på billig arbeidskraft var som kjent formidabel.

Bushfamiliens tradisjon med bramfri omgang med fienden fortsatte i 1990-åra, da G.W. Bush d.e.(I) inngikk i Carlyle Corporation sammen med familien bin Laden.

Nå tenker vi kanskje at Bush-familien bare levde etter devisen ”penger lukter ikke”, og ikke brydde seg om ideologi. Men det stemmer ikke. Stamfedrene var også sterkt tiltrukket av visse sider ved Hitlers lære. Spesielt var både George Walker og Prescott Bush tilhengere av eugenikk.

La oss forklare dette: Eugenikk er det samme som ”genetisk rensning”. Akkurat som Hitler gjerne ville begrense jødenes formering mest mulig, ville sørstatspolitikerne i Bush-familien forhindre at ”niggerne formerte seg vilt”. Begge parter var dessuten opptatt av å sterilisere psykisk og fysisk handikappa mennesker. Alt med den edle hensikt å ”eliminere uønskede gener i befolkningen”.

Og nå kommer det virkelig delikate punktet i den sammenhengen: I dag blir George W. Bush oppfatta som en knallhard abortmotstander og en nådeløs motstander av antisemittisme. Men sammen med familiene Rockefeller og Harriman var Bushene i trettiåra tilhengere av Margaret Sanger og av Planned Parenthood, som gikk sterkt inn for både sterilisering og prevensjon, og ikke var fremmede for aborter. I dag står PP som en organisasjon for sjølbestemt abort, fjernt fra Bush.

I stedet har George W. Bush praktisert eugenikken på sin heilt spesielle måte som guvernør i Texas: Ved å henrette rekordmange mennesker med ”dårlige gener” - svarte mennesker og folk med psykiske handikap.

Ettersom disse opplysningene bygger på åpne amerikanske arkiver fra senatshøringer i 1942, kommer de også fram i alternative media. Noen av de jødiske brevskriverne som kommer til orde på Internett om denne saka, opplyser sine etniske brødre om den ganske uttalte antisemittismen hos de tidligere overhodene i de familiene vi har nevnt her. En er til og med så freidig å minne om at bestefedrenes politikk på dette punktet lett kan føres videre, da palestinerne som kjent også er semitter. En av dem skriver slik:

”Som nazi-regimet under 2. Verdenskrig”, sa president Bush nylig om bin Laden, ”trosser også dagens terrorister grensene for lov, moral og religion.” Og man kan ikke bare seg for å tenke, at han av alle mennesker må vite noe om denslags ting.”

TVI