Dagens USA har så mange skremmende trekk at de forsonende sidene ved superstaten lett går i glømmeboka.
I denne avisa minnes vi jo stadig om at de to viktige alternative nyhetsformidlerne Emperor´s Clothes og Indymedia har sine hovedseter ”over there”, sjøl om deres nedslagsfelt i eget lands ”mainstream media” er svært begrensa. De to byråene har både økonomisk og politisk sett nokså trange tider i dagens USA. Men de finnes der, og de lever - så vidt..

USA er ikke så ille som Norge, heldigvis, men det skal nå mye til. I løpet av ti dager har NRK-Dagsrevyen prestert å sende to reportasjer som i ramme alvor presenterer forlengst avslørte løgner: Historia om den arrangerte ”massakren i Racak” (Kosovo), og de forfalska TV-bildene av ”konsentrasjonsleiren” i Trnopolje, (Bosnia). Dette kunne ikke skjedd i noe anna vestlig land - heller ikke i USAs svært så kapital-kontrollerte media.

Men USAs politikere er konforme. Så kompakt har enigheten vært i USA, at vi her i avisa allerede har funnet å måtte hedre representanten Barbera Lee (D), som var ”The Minority of One” mot krigen i Afghanistan. ”TMO” var forresten navnet på landets mest konsekvente opposisjons-ukeavis under første delen av Den kalde krigen; bare fulgt opp av I.F. Stones Weekly. De to var små, og svært gode. Likevel så det håpløst ut i femtiåra.

Men få kan bli mange. Det blei slik i sekstiåra. Derfor nytter det å vente.
Nå har de blitt to i Kongressen. Denne gangen har en mann vågd seg utpå: Dennis J. Kucinich (D-Ohio). Han tar opp tradisjonen fra William Fullbright (McCarty-perioden) og Wayne Morse (Vietnam-krigen). I likhet med sine forbilder oppnår Kucinich sin triumf ved å gå ”back to basics” - tilbake til det grunnfaste. Hans tale består av både gudsord og grunnlovs-sitater, slik amerikanske politikere har for vane. Men i motsetning til sine kolleger går han konkret til verks, og siterer den amerikanske grunnlovens Amendments, der demokratiets grunnsetninger blir utkrystallisert, til forskjell fra presidenten og de mange representantene som baller prinsippene inn i generelle talemåter om ”frihet” og ”demokrati”.

”Hvordan kan vi rettferdiggjøre å sette til side Det første amendment, som stadfester retten til ytringsfrihet Hvordan kan vi bryte det fjerde amendment som forbyr ureglementert ransaking og arrestasjon. Hvordan kan vi kaste vrak på Det femte amendment, og dermed åpne for fengsling uten lov og dom. Eller det åttende, som verner oss mot grusom og overdreven straff?

Vi kan ikke rettferdiggjøre omfattende avlytting og internett-overvåking, eller andre tvangstiltak som krenker privatlivets fred. Vi må ikke la en formløs redsel invadere Capitol på grunnlag av ettervirkningene fra 11.september. Det er ingen grunn til, slik presidenten har gjort, å forkaste ABM-avtalen i samme åndedrag som man offentliggjør bin Ladens video-opptak.
Og la oss stoppe den krigen vi er inne i. Den har ikke demokratisk legitimitet. Vi gav vår støtte til at presidenten kunne svare på grusomhetene den 11.september ved å arrestere de skyldige og bringe dem for retten. Og vi må hevde vår rett overfor presidenten til å kontrollere hans respons, gi den de riktige proporsjonene, sette spørsmål ved virkemidlene og korrigere omfanget. Vi har plikt til å gjøre dette fordi:

- Vi vedtok aldri en invasjon av Irak.
- Vi vedtok aldri en invasjon av Iran.
- Vi vedtok aldri en invasjon av Nord-Korea.
- Vi gav aldri klarsignal til lovstridig fangebehandling i Guantanamo Bay.
- Vi aksepterte aldri tilbaketrekking fra Geneve-konvensjonen.
- Vi tillot aldri militære tribunal å se bort fra prosess-lovene og habeas corpus.
- Vi har aldri gitt klarsignal for dødsskvadroner.
- Vi vedtok aldri unntak fra borgerrettighetslovene.
- Vi ba aldri om at blodet til uskyldige mennesker som døde 11.september, skulle bli sont med blod fra uskyldige landsbyboere i Afghanistan.
- Vi vedtok aldri en krig uten ende, med en permanent krigsøkonomi.
- Vi autoriserte aldri Storebrors regime, og aldri øye for øye og tann for tann.”

Slik taler en stor amerikaner. Slike finnes faktisk ennå. Vi hadde nesten glømt at det har eksistert fleire av dem tidligere i historia. Dagens liste inneholder navn på noen få nålevende. De viktigste fra vårt utkikkspunkt er Barbera Lee, den amerikanske jøden Noam Chomsky, den amerikanske palestineren Edward Said, og afro-amerikaneren Angela Davis. Endelig kan vi føye et nytt navn til de andre:
Representanten Dennis J. Kucinich fra Ohio.

TVI