Hvem er Sjefen, og er hans sjefing bærekraftig?

: Det er hyggelig a fa tilbakemeldinger fra folk utafor var egen krets. Vi trenger slike ytringer som Knut Caspari hadde i forrige nummer. Det er en del av hans poenger som vi trenger a se n?rmere pa. Her skal vi ta opp den tradenden som han rekker akkurat til var lille spalte.Vi skreiv vel ikke cubanske byborgere dyrker mat «fordi de er stolte kommunister». Mange av dem er faktisk stolte kommunister. Men de dyrker naturligvis mat fordi de trenger mat, som KC skriver. Men nar han n?rmest gir USAs blokade heile ?ra for den cubanske sjolberginga, er vel det a ga litt langt? Hvorfor er det sa vanskelig for de sultne og halvsultne mennesker i Rios og Limas slum a gjore det som Havana-boerne gjor?

I folge det vanligvis noksa borgerlige Folkevett nr. 2/2000 gjennomgar Cuba en virkelig gronn revolusjon akkurat na. En sterkt rosende artikkel fra svenske Malin Hallberg viser dette. Med stotte fra FNs utviklingsprogram UNDP har den cubanske Gruppa for organisk jordbruk (GAO) gjort en formidabel innsats som i 1999 kvalifiserte dem til Den alternative Nobelprisen. Det cubanske Landbruksdepartementet har tatt initiativ til et nasjonalt jordbruksprogram fram til 2002, og har etablert 20 dyrkingsanlegg i Havana. De bidrar med assistanse til kompostering, birokt, fruktdyrking samt distribusjon av redskaper og fro. De stiller ogsa alle skrapmarker og ruintomter til befolkningens disposisjon. To tredeler av behovet for lettbedervelige gronnsaks- og frukttyper dyrkes na i hovedstaden. Det som taler lang transport, dyrkes fortsatt pa bygda. Det organiske avfallet i byen er en uvurderlig ressurs for byjordbruket. Og, skriver Hallberg, det urbane jordbruket betyr mest for de fattigste!

Noen gjor slikt ogsa i Brasil. Men der skjer det ikke med myndighetenes velsignelse, slik som pa Cuba. Der har den marxistiske bevegelsen Sem Terra - de jordloses bevegelse - bygd opp noen prima kooperativer pa jord som de har tatt fra store kvegfarmer eller brakklagt jord. De driver et fullt ut okologisk jordbruk, uavhengig av bankene og i stadig kamp med jordeiernes revolvermenn. Pa veggene henger det bilder av Che Guevara.

Og Folkevett konkluderer: «Uansett hva man matte mene om Sem Terras ideologi, er det et faktum at de har hjulpet 300 000 familier med a fa et bedre liv. De gjor noe konkret for a forandre et av verdens mest urettferdige samfunn. Sem Terra nyter stor respekt blant brasilianere flest.»

Sa far KC tolke det som han vil: Er det Che eller er det Naturen som er Sjefen? Kanskje vi skal bruke en annen konjunksjon, nemlig bade-og? Med tillegg av egne krefter.

Men likevel er det vel optimistisk nar han skriver: «Den dagen folk flest far troen pa seg selv, vil v?re dagen da vi har en klode i balanse.» Sem Terra har tru pa seg sjol. Byboerne i Havana ogsa. Det samme har de sjoleiende cubanske bondene. Men mens det stadig har blitt fleire sjoleiere i cubansk jordbruk - Cuba delte nylig ut jord fra mange statsbruk - sa gar utviklinga motsatt veg i USA.

I juli i ar var det et mote pa Cuba mellom cubanske og amerikanske smabonder. Der var representanter for «Defenders of Family Farms» og for «Black Farmers` Association». De fortalte om ei galopperende nedlegging av private bondegarder. Mens 50% av amerikanske familier levde pa familiebruk i 1950, er det na bare 1% igjen. Pa Wisconsins rike, svarte pr?riejord, en gang oppfatta som et paradis for norske husmannsgutter, gar en av seks bonder konkurs hvert ar. Mens delstaten en gang hadde 50 000 familiebruk, er det na 19 - nitten - igjen! De trues stadig av de lage matvareprisene som de store monopolselskapene kan by ut, slik at de ikke en gang har nok til a betale de sv?rt dyre amerikanske sjukeforsikringene. Og mange gir opp fordi de unge ikke vil overta. Alle store media - mange av dem har matvareindustrien store eierinteresser i - hamrer inn i ungdommen at det er «ut» a bo pa landsbygda. Snart har matvaregigantene overtatt alle familiebruk i USA, og Canada og andre land kommer etter.

Ogsa i Norge blir bygdefolk mobba i filmer og TV-programmer, og bygdeungdommen blir fortalt hvor avsindig dumt det er a bli boende pa bygda. Matvareprisene har aldri v?rt lagere; likevel sier nesten alle media at de er for hoge. Og bonder og bondesamvirke er skyteskive for Dagbladet - eid av matvarekonsernet Orkla.

Alt dette skjer, trass i at veldig mange mennesker bade i amerikansk og norsk jordbruk har «troen pa seg selv» som Caspari skriver. Det gagner bare sa lite, nar de er hjelpelause offer for et system som driver de sjoleiende bondene vekk fra jorda. Pa Cuba far de jord, i Brasil tar de jord. Begge steder skuer Che anerkjennende ned fra veggen.

Men hvem er det som er «sjefen» for «Forsvarerne av familiebruk» og «Sammenslutningen av svarte farmere» i USA? Er det Naturen eller Systemet? Kanskje de trenger et bilde av Knut Caspari pa veggen, i stedet for den f?le kommunisten Che?

TVI

Les Knut Casparis tilsvar i nr 42 her: Sjefen er b?rekraftig!
Artikkel-fortsettelse: Kun abonnenter kan lese hele artikler. Du kan enkelt abonnere på Friheten
Meld deg inn nå!

Kommentarer

Friheten - Avisa med nyhetene bak nyhetene!