De akk så seirende demokrater
-
Igjen har demokratiet seira, sies det. Denne gangen i Titos gamle land.
Vi aner enna en liten bris fra de stormende seirene omkring 1990, lenger mot nord og ost.. Men den har avtatt. Det er akkurat som nar orkanen Isak kommer til Svolv?r; den klarer knapt a lofte kasjetten av pensjonistene utafor Prix.
For noen ar tilbake kunne vi lese i den danske avisa Information - som av og til finner noen gode poenger ganske motvillig - at ”stadig flere osteuropeere er mod reformer”. Avisas reporter skriver: ”Udviklingen gar i den helt forkerte retning. Markedsokonomien duer ikke. Og det er ingen respekt for fundamentale menneskerettigheder”. Hvafforno? Reporteren ma tilfeldigvis ha kommet over en museumsvakt - en av de siste dinosaurier (de er forresten noksa popul?re blant de unge for tida!) Og sa har han latt seg lure. Godt at Information pa leder- og kommentatorplass vanligvis aldri uttrykker skepsis overfor den seirende verdensorden! Den leve!
Men reporteren forteller ei ganske anna historie: 18 000 personer er spurt i 18 land gjennom fem ar. Mens det i Russland var et fleirtall for markedsokonomien i 1991, var det i 1995 63% mot og bare 22% for. Og mens det var nesten 100% som mente at demokrati og menneskerettigheter var pa frammarsj i 1991, var det i 1995 68% som mente at landet gikk i feil retning, og heile 83% som var utilfredse med stoda for bade demokratiet og menneskerettighetene.
Det samme bildet avtegner seg i nesten alle land, i folge reporteren, bare med litt mindre dramatiske tall. Det er ingen stater i Ost-Europa der fleirtallet er tilfreds med demokratiet og menneskerettighetene. Mest positive er tsjekkerne; der er 44% tilfredse og 53% utilfredse. Bare albanerne var optimistiske i ost. Men malinga foregikk nettopp i den perioden da casino-okonomien og pyramidespillene blomstra der i landet. Aret etter rakna det grundig ogsa der, med borgerkrig som resultat.
I tida etterpa har disse talla ligget noksa fast i de fleste land; kanskje med unntak av litt storre optimisme i Polen. Oppfatter folk hvorfor det er slik? Ja. De meiner at det er det private n?ringslivet som vinner. Taperne blir manuelle arbeidere, landbefolkningen og andre lavinntektsgrupper.
En god kommunistisk analyse, altsa.
Hva med andre verdensdeler? Oyet faller pa en annen arkikvert artikkel fra Information, denne gangen fra 25. juli i ar. En reporter blir rystet over det han ser i Addis Abeba; og han tar for seg UNICEFs arlige rapport ”Progress of Nations” - nasjonenes framsteg.. Eller kanskje vi skulle kalle det fremskritt.
”I millionbyen Addis Abeba bor tusinder og atter tusinder pa gaden, pa kirkegardene, i sma huller i h?kkene. De ligger pa asfalten under klude og et stykke plastik. Der er flere skopudsere end der er sko. Der er tiggere, kroplinge, modre med sp?born. Etiopien setter rekord ved at 64% af alle born under fem ar er udviklingshemmede pga. under- og fejlern?ring. Det er sv?rt at se at de har en fremtid. Men de k?mper for den. Sammenlignet med dem er vore privilegier ufattelige.”
Verdensbanken sa i 1990 at i ar 2000 skulle de sultende massene ha falt i antall fra 1,2 mrd. til 0,8. Na sier Verdensbanken at kampen mot fattigdommen har mislyktes: Tallet er i dag 1,5 mrd, og vil v?re 1,9 mrd. i 2015.
Hvem er det som skal styre demokratiets og menneskerettighetenes seiersgang i Jugoslavia? – Fem poeng til deg, kompis. Du gjetter riktig.
TVI -
Kun abonnenter kan lese hele artikler. Du kan enkelt abonnere på Friheten
Meld deg inn nå!
Stikkord
Kommentarer
blog comments powered by Disqus