For penger kan det meste kjøpes

■ FIFAs ledelse står i dag anklaget for omfattende internasjonal korrupsjon, utpressing, bestikkelser og store ulovlige pengeoverføringer til egne private kontoer.

Det gjenstår i skrivende stund å se hvilken straff disse koryfeene eventuelt vil få, og om de i det hele tatt vil bli straffet. Slik det internasjonale idrettslige rettssystemet fungerer i dag så blir det vel heller snakk om nedyssing, noen degraderinger og overflyttinger til mindre attraktive sjefsstillinger innenfor samme idrettslige område sannsynligvis. Spesielt hvis disse toppfolkene har bra med penger til å smøre de rette ledere og styrepersoner med.

I kapitalismens verden kan penger brukes til så mangt, også til å kjøpe seg til presidentverv eller andre toppstillinger hvis man har ambisjoner om noe slikt. Mye penger i mangemillionklassen er et ``must`` hvis man skal føre guvernør, senator eller presidentkampanjer i USA. Og i samme land kan man faktisk også kjøpe seg fri med penger for forbrytelser helt opp til mordtiltale ved å få noen til å stille kausjon for seg når man er blitt varetektsfengslet. Og det er nok ikke bare i USA at penger kan brukes til frihetservervelse og topp posisjoner i politikken. I Italia har landets mangeårige statsminister, aviskonge og mangemillionær Berlusconi for lengst kjøpt seg fri all fengselsstraff for sin meget lange kriminelle karriere som en av nasjonens desidert største kjeltringer med en årelang aktiv mafiabossvirksomhet. Ved tidlig i karrieren suksessivt å kjøpe og bestikke landets politisjefer og høyesterettsdommere med nok penger og sette dem på sin lønningsliste, ble all tiltale om fengselsstraff prompte frafalt og straffen ble omgjort til en slags samfunnsstraff som kun består i å følge noen demente aldershjems pasienter ut i parkene et visst antall søndager framover!

Også i nabolandet Spania florerer den offentlige korrupsjonen uhemmet. Den norske eieren av matvarekjeden REMA 1000, (colonialmajor og selv- adlet ladejarl Odd Reitan) ble nylig anklaget og tiltalt av den spanske påtalemyndigheten for å ha unndratt og svindlet den spanske statskassen for flere millioner kroner i skatt i forbindelse med et privat luksuseiendomskjøp i Marbella. Reitan er i den forbindelse tiltalt for 2 overtredelser og hele 5 lovbrudd. Noe han ifølge spansk straffelov kan risikere minst 11 års fengselsstraff for. Imidlertid har den spanske statsadvokaten nå gått offentlig ut og lansert en ganske annen og mildere straffeløsning. Hvis Odd Reitan, (som nå i 2015 er blitt Norges nest rikeste mann med en personlig formue på 31 milliarder kroner) ganske umiddelbart betaler inn nærmere 3 millioner euro til den meget slunkne spanske statskassen så vil han slippe spansk fengselsstraff og andre represalier for sin svindel med dette eiendomskjøpet.

Og merkelig og meget lettvint spansk lovgivning, smøring og bestikkelser er ikke av ny dato. I 1963 opplevde undertegnede og andre sjøfolk som ventet på anløp av sine skip for påmønstring i den lille byen Ceuta i den meget omstridte spanske enklaven i Marokko, selv å oppleve hvordan spansk lovgivning ble praktisert der. Byen Ceuta, (som har en salig blanding av muslimer, katolikker, jøder og koptere som innbyggere) ligger like ved innløpet til Middelhavet, var og er fortsatt en meget aktiv havneby med anløp av et utall handelsskip fra mange nasjoner for nødvendig bunkring, post og proviantering, samt mye utskifte av mange nasjoners skipsmannskap. Og ofte kunne det bli flere dager og uker å vente der på sitt skip hvis det var blitt forsinket av forskjellige grunner. Sjøfolkene frekventerte derfor naturlig nok byens forskjellige restauranter og sjapper for å fordrive litt av denne ventetiden.

Byen hadde den gang bare en nattklubb, og den ble ifølge lokal religiøs lovgivning og lukkevedtekter drevet klart ulovlig og kvalifiserte derfor til store bøter og lang fengselsstraff for den spanske innehaveren. Men dette forhindret ikke samme innehaver fra stadig å fortsette sin lukrative praksis med denne nattåpne og livlige restauranten selv om han hvert år ble idømt en lang fengselsstraff. Loven var nemlig så finurlig innrettet at han behøvde ikke selv å sone sin idømte straff i fengselet. Det holdt lenge om han fant en stedfortreder, (som mot god betaling) var villig til å sitte der og sone for ham. På den tiden vi norske sjøfolk var på vår båt- vent i denne byen og ofte besøkte denne restauranten, ble det oss fortalt at først hadde en lokal byboer sittet som stedfortreder i over to år, og deretter hadde innehaverens kjødelige bror nå sittet hele tre år i byens lokale fengsel. Og broderen var nå meget forståelig blitt luta lei av å sone straff for sin bror, som stadig vekk hvert eneste år av myndighetene fikk nye og forlengede fengselsdommer, og han forlangte naturlig nok nå av sin bror å få en fortjent avløsning.

Innehaveren av nattklubben var derfor helt fortvilt og lette med lys å lykte etter en person som kunne tenke seg å være villig til å avløse og bytte ut hans bror i dette fengselet. Også vi norske sjøfolk fikk dette noe spesielle og generøse tilbudet. Nattklubbinnehaveren lokket med meget god betaling for å sitte et år eller minimum et halvt år i dette byfengselet. Vi skulle få minst det tredoble som et mannskap om bord på en båt i samme tidsrom kunne tjene kunne han fortelle. Alskens drikkevarer og god mat fra sin restaurant skulle han daglig sørge for ble brakt inn i den angjeldende fengselscella, og til og med damebesøk flere ganger i uka skulle det også bli en råd med. Dessuten hadde han bestukket flere fangevoktere så denne celledøra skulle aldri være låst. For en blakk sjømann måtte jo dette være et meget godt og fristende tilbud mente han. Og noen ganske få av de sjøfolkene som var tilstede, (som var akterutseilt, husløs og hyreløs) vurderte faktisk dette tilbudet noenlunde seriøst, men etter en tur ut av nattklubben for å trekke frisk luft og ta en kikk oppover mot byens fengsel som lå mørk og truende som en militær bastion på en høyde i utkanten av byen skiftet lysten på en innkvartering der ganske raskt. Mye kan kjøpes for penger, men dog ikke sjøfolks frihet. Så hvis ikke noen villig stedfortreder ennå er funnet, eller byen Ceutas noe spesielle lovgivning er endret siden 1963, eller at restauranten nå er blitt nedlagt, så sitter vel nattklubbeierens bror enda på vent i dette triste spanske byfengselet må man vel anta!
Kilder: NRK & K. Eide.