(Nr 1 - 2010) Ettersom vi nylig hørte at så mye som 30% av dagens vidregåendeskole-elever kommer til å droppe ut, er det på tide at vi tenker nytt. Hvorfor så mange dropper ut er man usikre på. Mange som dropper ut kommer fra de yrkesfaglige linjene, og føler seg utilpass på skolebenken. Vi kommunister burde gå aktivt inn for å påvirke skolen i en mer praktisk retning. Likevel er det også viktig med et godt vitende folk, så man må finne en mulighet til å kunne gjøre det mulig å få allmennkunnskap på en måte som appellerer til «skoletrøtte ungdommer». Jeg tror en teori som er mer nært faget man ønsker å lære seg burde kunne gjøre situasjonen anderledes.

 

Av Jørgen Hovde, Leder Ungkommunistene i Norge

Det burde også være mer åpent for deltidsskole på vgs, der eleven er større del i praksis. I dagens skolesystem er det prat om noen uker i praksis i året innenfor det fagfeltet man ønsker seg. Hvis man åpner for at elvene skal få en mer praksis, slik at de etterhvert bruker kunnskapen de tilpasser seg, vil det nok kunne by på positive egenskaper.

 

Jeg må også nevne at jeg mener bestemt at skolen nå lærer bort borgerskapet og kapitalistenes historie og verdenssyn. I skolen forsvarer man demokratiet, uten egentlig å reflektere over hva demokratiet i vesten er hvem det representerer. I stedet burde man lære bort arbeiderklassens historie og perspektiv. Men nå så lenge kapitalistene har makta så blir det opp til NKP og progressive krefter, å bane vei for klassekamp, både en praktisk og teoretisk.

 

Noe annet som er viktig å peke på er studentenes situasjon. I en rekke aviser har man kunnet lese om manglende boligplasser for studenter. Dette medfører høyere priser og at studenter må gå ut i det private lånemarkedet for å kunne fine seg en leilighet. Flesteparten av studenter er selvfinansierte på et studielån på rundt 80 tusen i året, så når man skal betale 4500 og oppover for et rom i et bofellesskap eller en liten hybel, så forteller dette at noe er skeivt.

 

Videre så har det blitt etterlyst av studenter over hele landet å kunne livnære seg på studielånet en 11 mnd, mot de 10 man får i dag. Lånet kommer ikke juni og juli, selv om eksamen fortsatt er i juni for mange. Det vil si at disse to mndene må studenter livnære seg på andre måter. Videre fører dette til at de fleste må jobbe 100 % i hele ferien, ved siden av deltidsjobbing under studietida. Den nåværende regjeringas ungdomsforbund hadde det som sine valgkampløfter å kunne gi folk den 11 mnd studiestøtte, men det har ikke ført noen vei.

 

Midt oppe i dette har en rekke professorer utlat at de mener at høyere utdanning ved de offentlige skolene burde koste. Dette for å redusere lønnsforskjellene som oppstår når en student er ferdig med å studere. Likevel er det dårlig gjennomtenkt, for dette vil kun øke de sosiale forskjellene. Jeg leste også en annen professor som mente at de studiene som man tjente mest ved, f eks leger, burde betale studieavgift. Med andre ord personen ønsker kun leger fra den sosiale eliten de neste åra framover.

 

Norge står altså ovenfor en rekke forskjellige utfordringer når det gjelder skolepolitikken, og her har jeg kun vært inne på en brøkdel av problemene.

 

En omveltning trengs nå.

Kun abonnenter kan lese hele artikler. Du kan enkelt abonnere på Friheten
Meld deg inn nå!

Kommentarer

blog comments powered by Disqus

Friheten - Avisa med nyhetene bak nyhetene!

Følg Friheten: Forsidene | Facebook | Twitter | Flickr | Wikipedia BuyAndRead |  NKP

Friheten er ei norsk avis som utkommer annenhver uke. Avisa har lang historie, tilbake til at den var illegalt etablert under andre verdenskrig, i 1941. I dag er den skrevet, redigert og utgitt med stor grad av frivillig arbeid, derfor er vi avhengige av både økonomiske bidrag, men også tekstbidrag. Støtt oss!

Ansvarleg redaktør: Odd Jarl Gerhardsen Redaktør: Terje Bjørlo Nett: 

Kontakt avisa eller redaksjonen

Utgiver: Norges Kommunistiske Parti Postadresse: Kiledalen 21, 4619 Mosby
Telefon ansvarlig redaktør: 
ISSN 0805-4975 (trykt utg.) ISSN 2464-1448 (nettutg.)

Kopirett © Friheten 1997-2023 - Republisering