MYTEN OM VIKTOR SKLOVSKIJ...

På dette bilde får den ledende russiske litteraturforsker, Viktor Sjklovskij (1893-1984) besøk av en kjent kritiker, Vladimir Ognjev; bildet er hentet fra. "Literaturnaja Gazeta" (27/10-2/11-2010)... Jeg har selv møtt Sjklovskij, - det var i 1965; 38 år gammel valfartet jeg faktisk til den nå 72-årige Sjklovskij... Saken er: Jeg beundret ham, og fornemmet ham som en 1æremester i ordkunst, - noe jeg ville takke ham for... Sjklovskij var kontroversiell, men Den sovjetiske forfatterforening, mitt vertskap, ordnet lojalt et mytemøte mellom Sjklovskij og meg... Jeg husker ordrett klimaks i vår samtale: - Takk for ditt begrep forunderliggjøringseffekt! utbrøt jeg... - Og som du vet, har Bertolt Brecht stjålet begrepet fra deg og omdøpt det til fremmedgjøringseffekt, - he-he! ... - Ja, svarte Viktor Sjklovskij, - men vet du hva, Martin? – i dag er jeg kommet dit hen at jeg har forlatt mitt eget begrep, forunderliggjøringseffekt, - he-he! ... Jeg har gått videre, rett og slett... Vel, Sjklovskij var en guddommelig paradoksmaker! ... Og ved avskjeden ga han meg en bok med en magisk dedikasjon: - Fra en elev av Hamsuns "Victoria"! ... Altså – en elev av boken "Victoria", ikke en elev av Hamsun! - paradoks her også... Eller – en forunderliggjøringseffekt av opphavsmannen til dette ord, som han selv nettopp hadde forlatt! – he-he! – på ny... Apropos Hamsun... I 1923 utga Sjklovskij boken "Zoo, eller Ikke­kjærlighetsbrev"... Mon ikke Hamsun ligger under her, via en antivisjon og en anti-intensjon? – å skrive et motstykke til kjærlighetsromanen "Victoria"?! ... Jeg begynner a å lese boken bakfra, - fra det siste brev... Jeg leter etter Hamsun-spor... Jeg vet at jeg vil finne dem, og ganske riktig, da jeg kommer til brev nr. 13 bakfra, leser jeg; "Jeg sitter, forelsket, som en telegrafist"! ... En sammenligning med svermeren telegrafist Rolandsen hos Hamsun, dette! ... Altså fant jeg – ikke boken "Victoria", men boken "Sværmere" ... Så underfundig er Sjklovskij... Han elsker originale sammenligninger og den forunderliggjøringseffekt dette skaper! ... Jeg husker første gang jeg møtte Sjklovsjkij; det var under slavistkongressen i Moskva i 1958, da jeg foreleste om fantastisk realisme hos Majakovskij, mens Viktor Sjklovskij satt på første tilhørerbenk, ved siden av vennen Roman Jakobson... Etter foredraget takket de meg begge, og Viktor Sjklovskij presiserte: - Især vil jeg takke deg, Martin, for metaforen "fremtidens kjærlighet" (ljubov budusjevo)... Ja! - dette var en metafor etter Sjklovskijs ånd og hjerte: "Fremtidens kjærlighet"! ... Og logisk nok var jeg vel også inspirert av Sjklovskij, da jeg, via forunderliggjøringseffekt, - skapte metaforen "Fremtidens kjærlighet"! ... Så fint – å stå i dialog med Viktor Sjklovskij, også anno 2010! ... (Mandag, 29/11 -10)... PS: Så fint – å ha fått forunderliggjøringens far til å forundre seg! – jeg er stolt av det! ... He-he! ... Og her og nå noterer jeg meg tre karakteristiske forunderliggjøringseffekter av Viktor Sjklovskij, - hentet fra hans "ikke-kjærlighetsroman i brevform" (i 1923) ... 1) "Alt er enkelt, som, frimerker" (brev nr. 4)... 2) "Slik ei ku eter gress, slik eter man litterære temaer, slik blir grep og virkemidler oppspist og utslitt"... 3) "En forfatter kan ikke være jorddyrker, han er nomade, og med sin hjord og sin kone forflytter han seg til nytt. gress" (brev nr. 5)... Altså – slik var det Sjklovskij selv forflyttet seg, da han, som han selv sa til meg i 1965, - hadde forlatt uttrykket og grepet forunderliggjøringseffekt, som han hadde pløyd i 1923, - ikke som litterær jorddyrker, men som litterær nomade! .Myten om Viktor Sjklovskij, dette! (Tirsdag, 30/11 -10)