Vi hadde det travelt med å gi ut forrige utgave av Friheten før påskeferien starta. Vi var travelt opptatte av at våre lesere skulle få avisa i sine respektive postkasser slik at de kunne lese avisa framfor ymse krimgåter. Spenninga til Frihetens administrasjon var imidlertid knytta til konvolutten fra Kulturrådet. Innholdet i denne konvolutten ville være med å påvirke avisas framtidsutvikling.

Tanken om å la et ”råd” bestemme avisas framtidsutvikling, er blitt drøfta uttallige ganger. Dette gjelder ikke bare oss og avisa vår, Friheten, men samtlige organer i den internasjonale kommunistiske bevegelsen. At avisa vår ble grunnlagt under brutale krigsår med livet som innsats, gir oss et forsprang som mange ikke har. Dermed kan vi enkelt slå på bordet og hevde at det er vi – ikke et ”råd” – som skal bestemme avisas framtidsutvikling. Med ”vi” menes ikke bare Frihetens administrasjon, men også Frihetens trofaste lesere.

Vedtaket fra Kulturrådet var identisk med vedtaket fra i fjor: ”Rådet la i sin vurdering særlig vekt på retningslinjenes § 3 a.” I retningslinjenes § 3 a står det: ”En samlet kvalitetsvurdering er grunnlaget for bevilgning og fordeling av tilskudd. Dette innebærer en bred faglig vurdering av avisens redaksjonelle virksomhet og prioriterte stoffområder samt dens betydning for og fremme av offentlig debatt.” Det oppsiktsvekkende i avslagsbrevet er imidlertid manglende ankemulighet. Kulturrådet gjør oppmerksom på at det for søknader til Norsk Kulturråd er avgrenset rett til å klage på vedtak. ”Det kan klages på saksbehandlingen, men ikke på det som angår rådets faglige, kunstneriske skjønn.”

Det blir vanskelig å klage på saksbehandlingen, når vår hovedanke i denne sammenheng ligger nettopp i rådets subjektive vurdering. På vårt møte med rådets administrasjon gjorde vi det tydelig at Friheten var en debattavis framfor en nyhetsavis. Når det gjelder den redaksjonelle virksomheten, har Friheten per dags dato ikke fått en eneste klage i forhold til Redaktørplakaten, Tekstreklameplakaten og Vær Varsomplakatens regler for god presseskikk. Stoffområdene Friheten tar for seg har en høyaktuell betydning for offentlig debatt til enhver tid. Vi har imidlertid en alternativ ideologisk forankring enn det eksisterende systemet har.

Dersom rådet skal legge vår profesjonalitet til grunn for sin subjektive vurdering, kan vi med rett hevde at vi ikke driver avisa basert på profitthensyn. Vi er heller ikke ”profesjonelle”, da avisa ikke har noen lønnsutgifter. I motsetning til rådets subjektive vurdering, får vi tilbakemeldinger av våre lesere som bekrefter at Friheten stadig blir bedre. Det er først og fremst denne bekreftelsen fra våre lesere som vil være drivkraften for videreutvikling av avisa. Hovedpremissene for denne videreutviklinga er uten tvil det ufravikelige kravet om å ta vare på arbeiderklassens allmenne interesser til enhver tid.

Det er to hensyn å ta, når produksjonstilskuddet tas opp til drøfting i avisa. Det første og viktigste hensynet handler om å informere avisas lesere. Det andre hensynet handler om å ikke personifisere vedtaksorganet. Det er en finurlig balansegang, men likevel er det viktig å presisere at rådsmedlemmene ikke kan fraskrive seg alt ansvar med dette, hvis det er objektivitet som skal legges til grunn. Når det er sagt, kan vi se nærmere på hvordan systemet jobber målbevisst:

Da Kulturrådets tildelingsvedtak ble offentliggjort i fjor, skapte det stor debatt. Vedtaket har mottatt massiv kritikk fra en samlet pressebransje. Denne massive kritikken har ført til vedtaksendring for enkelte publikasjoner, men ikke alle. Friheten var en av de få som ikke har fått medhold i sin klage, nettopp fordi det ikke kunne klages på rådets ”skjønnsvurdering”. Statsråd Trond Giske, som stod bak flyttingen av pressestøtten til Kulturrådet, begrunnet dette med følgende: ”Dette tildelingskriteriet er basert på et faglig skjønn. Skjønnsutøvelsen er med hensikt lagt til Norsk kulturråd. Departementet kan ikke instruere Kulturrådet om individuelle tildelinger fra Norsk kulturfond…” Noen vil antakeligvis fortsette å være naive, mens andre vil anklage oss for å ha konspirasjonsteorier. Vi vil forholde oss til systemrepresentant Giskes skriftlig utsagn: ”Skjønnsutøvelsen er med hensikt lagt til Norsk kulturråd…” En skjønnsutøvelse som ikke kan ankes. At det må etableres et beskyttet råd for å ivareta den borgerlige kulturen, bekrefter i utgangspunktet hvor råttent dette systemet er blitt.

Dersom styresmaktene tror at avisa Friheten på dette grunnlaget blir borte for godt, må de tenke om igjen. Vi gir oss ikke før det klasseløse samfunnet er en realitet!

ZG