(Zafer Gözet - nr 7 - 2010) Sjefredaktør Arne Strand foreslår i en kommentar i Dagsavisens nettutgave 20. mars at Ap og SV bør slå seg sammen til ett parti. Den barnslige forelskelsesformelen ”Ap + SV = Sant” blir da brukt som overskrift i gjeldende kommentar. En umiddelbar reaksjon ved første øyekast på en slik overskrift kunne neppe bli oppfattet som en seriøs kommentar fra sjefsredaktøren. Enda et eksempel på at ingenting skal overraske lenger, når det gjelder sosialdemokratiets påfunn.

Sjefredaktøren innleder sin kommentar med å vise til SVs stille markering av sitt 35-årsjubileum. I flg. sjefredaktør Strand er SV blitt et voksent og ansvarlig regjeringsparti. Det er derfor denne stillemarkeringen i flg. Strand. Det kan bekreftes fra utsiden at 35-årsmarkeringen har pågått i all stillhet. Første utgave av årets medlemsblad til SV vier kun én side til denne markeringen.

I SVs medlemsblad henvender man seg til Knut Kjeldstadli som er professor i historie og SV-medlem. Kjeldstadli har selv deltatt på SVs samlingsprosess i Trondheim 16. mars 1975. ”Jeg husker følelsen av optimisme. Det var troen på at vi kunne skape noe annet og bedre, «et parti av en ny type», som vi sa. Nei- seieren i folkeavstemninga om EF i 1972 hadde gitt oss følelsen av at det var en åpning i historien, en mulighet til en samfunnsforandring som virkelig ville bety

noe”, minnes Kjeldstadli, skriver SVs medlemsblad Venstre om.

SV ble til alt annet enn ”et parti av en ny type” i løpet av de siste 35 åra. Strand hevder at SV i dag og SV i 1975, og ikke minst forgjengeren SF fra 1961, er vidt forskjellige partier før han legger til: ”SVs historie er det nærmeste vi kommer en lang politisk fallitterklæring, en fortelling om et parti i permanent opposisjon uten særlig politisk betydning, men med mange gode hensikter, ideelle målsettinger og spennende tanker.” Spennende tanker finnes det mange av. Disse spennende tankene har aldri trua og vil aldri true eksisterende system så lenge de forblir spennende ideer. SV har sådan aldri trua det kapitalistiske systemet. Tvert imot… SV har ved sin praksis i snart 50 år vist nok en gang at det ikke lar seg å være ”halv sosialist”. Før eller siden vil systemet sluke disse ”spennende ideene” sammen med eierne og kverne dem til ”nyttige idioter”.

Sjefredaktør Strand hevder videre i sin kommentar at innflytelse og politisk betydning fikk SV først da partiet ble med i regjeringa. Vi, kommunister vil på vår side hevde at SV avslørte seg som et hvilket som helst systemparti først da partiet ble med i regjeringa. Den rødgrønne regjering nr 2 bekreftet dette ytterligere. Strand har derfor rett i sin vurdering, når det gjelder tidspunktet for sammenslåing med ”storebror” Ap. Dette utsagnet bekreftes også av Kjeldstadli som hevder: ”SV i 1975 var et sosialistisk og anti- kapitalistisk parti; jeg synes det er uklart hva SV er blitt i 2010.” Bortsett fra at SV aldri har vært et sosialistisk og anti-kapitalistisk parti, er det i dag allmenn enighet om at ingen i selve partiet vet hva SV er. Jo, vi må være rettferdig å innrømme at SV’ere er enige om én ting: ”SV er ikke et sosialistisk parti!”

Dette utsagnet om at SV ikke er et sosialistisk parti bekreftes ytterligere av historiker, forfatter og nyvalgt fylkesleder i Oppland SV, Hans Olav Lahlum. I sitt bidrag til 35-årsjubileet i medlemsblad Venstre om uttaler han seg følgende: ” På mange måter startet jo SVs historie med Sosialistisk Folkeparti i 1961, men med samlingen i 1975 ble det definitivt klart at SV ikke ville være et moskvakommunistisk parti. Det var en viktig opprydning etter valgalliansen i 1973, og selv er jeg veldig glad for at SV og NKP gikk hver sin vei. Når vi ser tilbake på avslutningen av Den kalde krigen skal vi være særlig glade for at SV da for lengst hadde distansert seg fra moskvakommunismens tilhengere i Norge.”

For SV spesielt og sosialdemokratene generelt finnes det kun ett ufravikelig politisk krav: ”Å distansere seg fra kommunister”. Alt annet er bare taktiske manøvrer som endrer farge og karakter etter terreng. Vi blir derfor ikke overrasket over et formalisert partnerskap som allerede eksisterer i sitt beste velgående. SVs erstatter Rødt har for lengst etablert seg i systemets politiske flora. NKP vil nok fortsette å være det eneste alternativet til de etablerte systempartiene.

ZG