(Zafer Gözet - nr 4 - 2010) For å kunne analysere det råtnede systemet, er det nok med en overfladisk blikk på systemets egne betraktninger. Én av de mest fremtredende institusjoner i så henseende er tankesmie Civita som i dag ledes av tidligere statsråd Kristin Clemet.  Det er ingen tilfeldighet at Clemet har fått ufortjent oppmerksomhet i disse dager. Hun har i tråd med organisasjonens intensjoner vært proaktiv aktør for markedsøkonomi også i forbindelse med sykelønnsordninger. Systemet bruker i da henne og hennes organisasjon hva det er verdt. Så det er ingen overraskelse…

Det oppsiktsvekkende er imidlertid den taushet som eksisterer i sakens anledning. Å debattere sykelønnsordninga er nærmest blitt tabubelagt i visse miljøer i LO. Mens kapitalismens proaktive aktører snakker rett ut og iverksetter en erklært krig, blir også denne saka dysset ned med henvisning til et utvetydig vedtak fra fagbevegelsen. Vedtaket er greit å ha, men det er påvist gjentatte ganger at ikke noe vedtak har noen verdi i seg selv, uten at noen kjemper for det.

I 1978, da sykelønnsordninga ble innført, måtte til og med den kjente politikeren og forgjengeren til Clemet, Jo Benkow fra Høyre argumentere ordningen med følgende utsagn: ”Den nye sykelønnsordning bygger på sosialpolitiske målsettinger som det lenge har vært tverrpolitisk enighet om, nemlig å gi alle som lever av sitt arbeid, full dekning for inntektsbortfall når sykdom melder seg. Det er et ideologisk uomtvistelig mål som vi nå er i ferd med å realisere.” Benkow nøyde seg ikke med dette utsagnet. Han sa følgende om sansynlig misbruk av ordninga: ”… det viser seg faktisk at det er slike som vi – slike som oss – som fra før av er sikret full lønn under sykdom, som har rimelig god helse, som har, utrolig nok, et givende og stimulerende arbeid og som er privilegert i forhold til hundretusener av landsmenn – det er faktisk vi som ofte uttrykker bekymring over andres arbeidsmoral. Og det bør vi vel lære noe av.” Sitatet er hentet fra artikkelen til Stig H. Christensen gjengitt på nettsiden frifagbevegelse.no 27. januar 2010.

For å kunne finne fram til rette svar, må det nødvendigvis stilles rett spørsmål. Man kan neppe forklare systemets aksept av sykelønnsordninga for 30 år siden uten å se nærmere på avgjørende forhold den gangen. Man kan snu saken på hodet, og bortforklare den ved å hevde at dette skjedde som følge av velvilje fra de politiske partienes side, inkludert de blåborgerlige. Selv om en slik bortforklaring florerer i samfunnet, tror nesten ingen på den. Dialektikken har lært oss at vi ikke kan ta for oss fenomener isolert fra deres omgivelser. At det var velvilje for innføring av sykelønnsordninga for 30 år siden, var det nødvendigvis også som følge av et ytre forhold som påtvang denne velviljen.

Blant de ytre forhold, kan det først og fremst nevnes den norske fagbevegelsens klassebevisste forhold og kampvilje. Like viktig var det internasjonale forhold som til enhver tid ble målt med ”den levende sosialismen”. Uavhengig av ulike betraktninger av den, påtvang eksistensen av et sosialistisk samfunn, nødvendige ”frynsegoder” til arbeidsfolk i hvert fall i den imperialistiske del av verden.

Den reelle utviklingsårsaken er de indre motsetninger i alle ting og fenomener. En ting eller et fenomens gjensidig tilknytning og aksjon til andre ting og fenomenene utgjør bare sekundær utviklingsårsak. Metafysisk tenkning kan ikke akseptere dette, da den prøver å forklare enhver forandring med ytre intervensjon. For dem bestemmes forandringer av overnaturlige krefter eller at det finnes mennesker med magiske krefter som er i stand til å lede opprør. Dialektisk tenkning derimot påviser oss at en revolusjon for å løse problemene under den sosiale utviklingen er kun mulig, dersom det eksisterer indre motsetninger i samfunnet og at det finnes motsetninger mellom antagonistiske samfunnsklasser.

Når den ene samfunnsklassen mangler nødvendig klassebevissthet om antagonistiske motsetningene, blir det naturlig nok fritt fram for den andre samfunnsklassen å herske vilt inntil videre. Sykelønnsordninga blir derfor en av sakene i rekken. Dessverre…

ZG