(Zafer Gözet - nr 3 - 2010) En nærmere titt på de siste begivenhetene tvinger oss til å sette fokuset nok en gang på framtidige rettigheter som er tilkjempa etter harde kamper, og som ranes på fleng nå. Dette handler først og om fremst pensjoner og trygdeordninger generelt, men sykelønna spesielt. Riktignok utøves det motstand mot dette ranet, men dog uten styrke.

Den felles nettportalen til LO-Aktuelt og LO-forbundenes fagblader, frifagbevegelse.no er et av de få steder der man kan følge med i den faglige utviklinga. Akkurat som Friheten, så Fri Fagbevegelse dagens lys under naziokkupasjonen i 1941 som LOs illegale medlemsblad. Avstanden mellom den hederlige innsatsen under naziokkupasjonen og hva nettportalen presterer i dag er stor; særlig med tanke på den ideologiske vinklinga av nyhetsstoff.

Rett skal være rett! Den årlige Trondheimskonferansen har i år fått mer oppmerksomhet i nettportalen enn på lenge. Dette betrakter vi som positivt, til tross for den ”skjeve” vinklinga. For å få en riktig oversikt, er det nok med en rask titt på overskriftene av de hele sju artiklene om årets Trondheimskonferanse så langt, dvs. tidlig tirsdag 2. februar 2010. Først 29. januar blir det nevnt i portalen at det skal være ”Politisk helg i Trondheim”. Om deltakerne på konferansen blir ”faglige aktivister” brukt.

Når man leser etterfølgende artikkel 30. januar, får man nærmest inntrykk av at det er en indirekte reklame for boka ”Sykelønn ABC” av Magnus Marsdal. Etterfølgende artikkel handler om ”krisediskusjon”, som tar for seg den politiske uenigheten mellom representantene til Ap, SV og Rødt. Aller siste artikkel om Trondheimskonferansen tar for seg kravet om en likelønnspott. Ingressen starter slik: ”Trondheimskonferansen ville ikke høre på Fellesforbundets leder Arve Bakke.”

I en annen artikkel fra 30. januar tar man for seg innledninga til Fellesforbundets leder Arve Bakke, der han uttrykker at høyere arbeidsledighetstrygd blir et viktig krav fra Fellesforbundet. Samtidig leser man i ingressen at dette kravet ikke vil bli stilt under årets tariffoppgjør, men til statsbudsjettet i 2011. Begrunnelsen er til å le av: ”… da ville kravlista blitt for lang”, hevder Bakke til LO-Aktuelt. Han varslet at dette kommer til å bli et krav som Fellesforbundet vil legge kraft bak overfor regjeringa. Vår erfaring tilsier det motsatte! Det er regjeringa som legger kraft bak forbundsledelsen vikende holdning i dette tilfelle!

Det er vel ingen tvil om hvilket inntrykk en leser sitter igjen med, når det gjelder Trondheimskonferansen basert på oppslagene i nettportalen til LO-forbundenes fagblader. Det er høyst unødvendig å nevne hvordan øvrige borgerlige medier omtaler Trondheimskonferansen i lys av omtalen i frifagbevegelse.no. Selv om Trondheimskonferansen er blitt en naturlig del av fagbevegelsen i Norge, er det langt igjen å få den fortjente legitimiteten i det etablerte LO-systemet, ser det ut til.

Vi er på vår side klar over at NKP alene ikke kan gjennomføre en sosialistisk samfunnsordning uten også å få med arbeiderklassen i revolusjonsprosessen. Som et kommunistisk parti må vi være den delen av arbeiderklassen som praktiserer den vitenskapelige sosialismen i klassekampen. Vi bestreber derfor etter å være drivkraften i klassekampen. Denne drivkraften vil neppe bli styrket uten å vinne flertallet av arbeiderklassen over på vår side i kampen for et antimonopolistisk demokrati, der vi også knytter kontakt og innleder samarbeid med andre grupperinger som trues av monopolborgerskapet.

Per i dag er arbeidet i fagbevegelsen noe av det mest krevende for oss kommunister. Å få fagbevegelsen gjort til en kamporganisasjon i arbeiderklassens tjeneste skal i utgangspunktet være en enkel oppgave. For å kunne bringe den faglige linje i overensstemmelse med medlemmenes interesser, vil vi, kommunister føre en aktiv faglig politikk. Samtidig skal vi motvirke reformistenes hang til å gjøre de faglige organisasjoner til byråkratiske administrasjonsorganisasjoner.

ZG