Sosialdemokratiets hovedrolle i lys av Haakon Lies biografi

Lansering av biografien til den velkjente amerikanske lakeien Haakon Lie lærer oss nok en gang hvordan det råtnede systemet fungerer. Det er ikke meningen å gå i detalj de ugjerninger lakeiene har begått i demokratiets navn. Vi vil heller prøve å vektlegge konsekvensen av den massive aggresjonen kommunistene ble utsatt for.

Ethvert eksisterende samfunnssystem blir mer eller mindre identifisert med systemets lederskap. Fra tid til annen og fra samfunn til samfunn varierer vektlegginga av personlige ledere. De personlige ledere som blir husket, er gjerne de som har hatt lederskapet i overgangsfaser. I overgangsfaser er motsigelsene og frontene tydelige, slik at den som går ut av striden med seier blir den som skriver historien.

Det er ingen tvil om hvem som har skrevet historien i Norge i etterkrigstida. Her spiller sosialdemokratiet med Ap i spissen en sentral rolle. Haakon Lies rolle som den mest frontale antikommunistiske figuren er i dag velkjent. Etter å ha gått gjennom artiklene i media om den nylig publiserte biografien, skrevet av historiker Hans Olav Lahlum med et register på nesten 200 sider, finner vi for så vidt ikke noe nytt. Det mest oppsiktsvekkende i lanseringa er imidlertid innrømmelsen av at Haakon Lie var en ”CIA-informant”.

Dagen før lansering av biografiboka, ble det ”avslørt” i mediene at Arbeiderpartiets tidligere partisekretær, Haakon Lie var informant for den amerikanske etterretningsor ganisasjonen CIA med henvisning til boka «Tause menn» skrevet av Frode Nielsen, forfatter og NRK-journalist. Nielsen forsterker Lies virke på denne måten: ”Og det var ikke hvem som helst han informerte. - Han informerte de som drev med politisk krigføring for amerikansk side under den kalde krigen.”

Sjefredaktør i Dagsavisen, Arne Strand, er en av de mest ivrige for uskyldiggjøring av Haakon Lies ulovlige virke. Samtidig finner vi det oppsiktsvekkende at styresmaktene i dag kan åpent forsvare tjenestegjøring for fremmede makter. Strand hevder i sin kommentar på Dagsavisens nettside 3. november at boka nedtoner Haakon Lies rolle i den ulovlige overvåkingen av kommunister og venstreorienterte før han legger til: ”Myten om at Haakon Lie var CIA-agent blir også avlivet. Han var ifølge Lahlum informant og ingen agent.”

I 2002 skrev Kjell-Arnt Labukt i Friheten at Haakon Lie var en CIA-agent med henvisning til side 88 i boka ”Who paid The PiperfiThe CIA And The Cultural War” (Frances Stonor Saunders, Granta Books, London, 2000)

Labukt skriver videre i sin artikkel at Haakon Lie var tilknytta en CIA organisasjon som het «Kongressen for kulturell frihet.» Om organisasjonen skriver Labukt: ”Denne organisasjonen blei skipa i Brussel i slutten av november 1950, og Haakon Lie var alt då så viktig for CIA at han møtte til skipingsmøtet, som berre var sett saman av eit fåtal CIA-agentar.” Labukt skriver videre: ”No vil ingen som har kjend Haakon Lie knytte nett han til «kulturell» verksemd, det var som partisekretær i Det norske arbeidarparti han fekk ein sentral posisjon i denne CIA-komiteen. Det oppdraget han meir enn gjerne ville utføre, var å spreie mistanke og hets mot den politiske norske venstresida, på arbeidsplassar, i politikken og i media.”

Det er forståelig at Arne Strand som sjefredaktør i Dagsavisen prøver å avdramatisere biografien med en del historiske vendinger. Det vanskelige er imidlertid å oppleve en åpen innrømmelse og forsvar av agentvirksomhet. Selv om Strand i sin kommentar prøver å frikjenne Haakon Lie for sin agentvirksomhet, bekrefter han overraskende nok nettopp denne virksomheten. Haakon Lies tilhengere vil i så henseende ufarliggjøre Lies virke med henvisning til at han ikke var en agent for CIA, men en informant. Denne ”ufarliggjøringa” forsterker imidlertid skadevirkningene, da dette handler om en bevisst ideologisk tjenestegjøring der det signaliseres om at det er fritt fram for slike lakeitjenes ter. Denne trenden vil selvfølgelig snu, når styrkeforholdene endrer seg. En tid, da det vil være skamfullt å være lakei kan ikke være langt unna. ZG

Kun abonnenter kan lese hele artikler. Du kan enkelt abonnere på Friheten
Meld deg inn nå!

Vil historien gjenta seg?

Vil historien gjenta seg?

En vinterdag for nøyaktig femti år siden satt jeg i storsalen i Folkets Hus i Oslo med en ungdommelig og sterk følelse av at jeg deltok i en...


Kommentarer

blog comments powered by Disqus

Friheten - Avisa med nyhetene bak nyhetene!

Følg Friheten: Forsidene | Facebook | Twitter | Flickr | Wikipedia |  BuyAndRead |  NKP

Friheten er ei norsk avis som utkommer annenhver uke. Avisa har lang historie, tilbake til at den var illegalt etablert under andre verdenskrig, i 1941. I dag er den skrevet, redigert og utgitt med stor grad av frivillig arbeid, derfor er vi avhengige av både økonomiske bidrag, men også tekstbidrag. Støtt oss!

Ansvarleg redaktør: Odd Jarl Gerhardsen Redaktør: Terje Bjørlo Nett: 

Kontakt avisa eller redaksjonen

Utgiver: Norges Kommunistiske Parti Postadresse: Kiledalen 21, 4619 Mosby
Telefon ansvarlig redaktør: 
ISSN 0805-4975 (trykt utg.) ISSN 2464-1448 (nettutg.)

Kopirett © Friheten 1997-2023 - Republisering

Joomlas feilsøkingskonsoll

Økt

Profileringinformasjon

Minneforbruk

Database-spørringer