Som følge av tidsknapphet, ble denne artikkelen starta å bli ført i penn før de første valgresultatene forelå for offentligheten.

Hadde det ikke vært for den ideologiske overbevisninga, kunne man enkelt bli frista til å bli revet med og spådd en blå-borgerlig regjering allerede nå. Dette, fordi toneangivende medier inkludert NRK har vært tydelige talerør for de blå-borgerlige med FrP i spissen.

Det kan sies så mangt om medienes rolle i samfunnsutviklingen, men årets valgkamp har dokumentert engang for alle at det er først og fremst gjennom medienes manipulasjon kapitalismen holder seg på bena. Det siste konkrete skrekkeksemplet er fra Drammens Tidendes hovedoppslag, fredag 11. september:

En bekjent av undertegnede som har vært vitne til intervjuet på hovedoppslaget forteller følgende: ”Flere ble forespurt om de ville være med på et intervju inkludert meg. De tre som sa seg villig til å bli intervjuet snakket så dårlig norsk at ingen kan være sikker på hva de har ment med sine besvarelser. Det eneste sikre i dette intervjuet var journalistens forhåndsdefnerte og velformulerte spørsmål, som nødvendigvis endte opp med de svar slik resultatet er blitt på oppslaget. I samtale med dem etter hovedoppslaget, kom det tydelig fram at det var ikke det de mente i det hele tatt.”

Det var gjentakende daglige meningsmålinger under hele valgkampen og også lenge før valgkampen. De som driver med politikk og især de som kjenner til statens oppbygging, vet innmari godt at disse oppslagene er med på å skape en opinion som igjen kan bekrefte meningsmålingenes prognoser. Det som ingen med sikkerhet kan fastslå er hvordan disse meningsmålingene blir foretatt. Under valgkampen ble jeg oppringt et par ganger fra et ukjent nummer som viste seg å være en av meningsmålingsinstitusjonene i Vestfold. Nummeret var nemlig registrert til: Nummer brukt i Forbindelse med Markedsundersøkelser /telefonsalg. Oppsiktsvekkende nok ringte telefonen kun ett par ganger, slik at jeg ikke hadde noen sjanse til å ta den. Når jeg ringte tilbake, møtte jeg en telefonsvarer som fortalte meg om at nummeret var brukt til undersøkelser på vegne av oppdragsgiver.

Det er i denne forbindelse to spørsmål som dukker opp: For det første hvorfor ringer de til folk, dersom folk ikke skal kunne rekke å ta telefonen? Er det for konspirativt å tenke at de ringer for evt. å kunne dokumentere at de har ringt? Det mest interessante vil uansett være om denne ubesvarte telefonoppringingen blir brukt i meningsmålingsøyemed? I så fall det blir en del av statistikken, er det ikke vanskelig å forstå hvorfor meningsmålingene før valget alltid blåser fra høyresida.

En av de viktigste oppgavene for oss kommunister er å klargjøre arbeiderklassens stilling og betydning. Dette innebærer først og fremst å gi klassen selv innsikt i sin egen stilling i samfunnet og den historiske rollen arbeiderklassen har som revolusjonær klasse. Det må først og fremst gjøres ved å føre den vitenskapelige sosialismen inn i arbeiderbevegelsen, forene arbeiderklassen med marxismen.

I praksis blir vi fratatt denne muligheten. Det viktigste vi har fått med oss i denne valgkamprunden er at NKP systematisk er blitt tiet i hjel, slik at vi ikke har hatt en reell mulighet for å nå til folk fest. Muligheten for å nå til arbeiderklassen har ikke vært noe enklere, da LO-ledelsen ikke engang har sendt spørsmålene til partiet. Svarene partiet har avgitt har bevisst blitt ignorert. Reformismen som ideologi og holdninger er sterkt utbredt og har dype røtter i norsk arbeiderbevegelse. Den er en hindring for å forene arbeiderklassen om en målbevisst revolusjonær politikk. Reformismen forkaster den revolusjonære vei. Den hevder i dag at det er tilstrekkelig for arbeiderklassen bare å kjempe for begrensete reformer. Den har bidratt til å passivisere store deler av norsk arbeiderklasse og svekket den aktive kamp for grunnleggende reformer. Den bidrar til å holde arbeiderne vekk fra framstøt med et sosialistisk perspektiv og skaper forvirring om grunnleggende begreper i sosialismen.

Nå som jeg er i ferd med å avslutte denne artikkelen var det allerede erklært at det ikke blir noen regjeringsskifte. Tiden vil vise hva denne rødgrønne regjeringa vil fnne på å angripe, når det gjelder arbeiderklassens tilkjempa rettigheter.

ZG