Når denne utgaven av Friheten leses av våre trofaste abonnenter, er det høyst sannsynlig at valget vil være over.

Dette til tross for at avisa går i trykken allerede tirsdag 8. september. Vi registrerer at det tar mer enn ei uke før avisa når postkassene til abonnenter også i sentrale strøk som Drammen og omegn. Posten som er kommersialisert, prioriterer tydeligvis kunder som gir større avkastning ettersom faste reklameaviser kommer til samme tid, uansett. Vi velger likevel å prioritere valgrelatert stoff, da en god del aviser vil bli distribuert under ulike valgkamparenaer landet rundt. Det som skiller årets valgkamp fra tidligere valgkamper er uten tvil fokus på internasjonale forhold. Det er tydelig at systempartiene ikke vil prioritere fokus på internasjonal politikk, da dette vil skade det imperialistiske systemet direkte. Mediene som ellers gjør en utmerket jobb for systemet, forholder seg til spillereglene helt og holdent. De blir dessuten belønnet med en god del reklameinntekter fra politiske partier som bonus for tilbøyeligheten. LO-Aktuelt skriver i sin nettutgave 7. september 2009 at de borgerlige partiene insisterer på at NATO må kunne bruke norske soldater akkurat slik forsvarsalliansen vil. Basert på en valgkampdebatt arrangert av selveste NUPI, forsøkes den rødgrønne regjering favorisert også i internasjonal politikk. USAs løpegutt Jonas Gahr Støre som har deltatt på debatten, gir uttrykk for at han oppfatter dette utspillet fra de blåborgerlige partiene som et nytt utspill og legger til: ”Alle land legger føringer på hvordan soldatene skal brukes. Og mange land har lagt mye sterkere føringer enn oss.” Ifg. LO-Aktuelt kunne ikke Gahr Støre selv tenke seg å sitte i en regjering der det var fritt fram å bruke soldater slik den til enhver tid sittende ISAF-sjef mener er best. Det er tydelig at ikke alle har samme oppfatning av utsagnene, ettersom Norge har deltatt i kontinuerlig aktiv krigføring siden Jugoslavia-krigen som startet for nærmere 20 år siden. Hvem bryr seg da om at et klart fertall av befolkningen er imot norsk krigsdeltakelse? Gahr Støre viser med dette nok en gang at han er en mester i retorikk. Selv om han på denne måten later som om han og hans parti ikke vil la NATO bruke norske soldater akkurat som den vil, innrømmer han samtidig at regjeringa fører allerede en moderat linje ved å vise til andre land som har sterkere føringer. Påstanden om at han ikke vil sitte i en regjering som lar enhver tid sittende ISAF-sjef bruke soldater akkurat som den vil er også en gedigen bløff. Her velger han ikke å ta standpunkt til NATOs avgjørelse, men heller velger å bortforklare hele sakens kjerne ved å vise til skiftende ISAF-sjefer. Dette er sosialdemokrati i et nøtteskall. Man snakker rundt et bestemt tema, men viser ikke med all tydelighet meningen om det samme tema. Sosialdemokratiske NATO-motstandere blir beroliget av det retoriske utsagnet om at utenriksministeren og dermed regjeringa ikke vil la tilfeldige ISAF-sjefer bestemme over bruken av norske soldater i Afghanistan. Dette blir særlig viktig tatt i betraktning at et av de rødgrønne regjeringspartiene ble grunnlagt bl.a. for å melde Norge ut av NATO. Det er imidlertid ikke bare venstresida i sosialdemokratiet som skal trøstes. Også høyresida som faktisk maser om økt lojalitet overfor ”storebror” må trøstes. Dette gjøres med å vise til at man allerede fører en mykere politikk sammenlignet med andre nasjoner som er med i NATO. Det er ingen tilfeldighet at SV nå kjører en lav profl, når det gjelder internasjonale forhold. Det var i gamle dager at SV proflerte seg med en anti-imperialistisk internasjonal politikk. SV legger seg lavt i terrenget, når det gjelder internasjonale forhold, ettersom partiet ikke har noe det skulle ha sagt om bl.a. Norges aktiv krigføring, NATO eller EUmedlemskap. Dessuten vet disse systempartiene bedre enn alle andre at dersom de berører internasjonale forhold, vil de nødvendigvis måtte ta standpunkt til systemkrisen også. Dette vil da ikke være en god PR for den rødgrønne regjeringa. I motsetning til regjeringspartiene og FrP, som holder en lav profl i internasjonalpolitikk, vil først og fremst KrF og Venstre markere seg med den kjente gamle anti-kommunistiske linja, når det gjelder internasjonale spørsmål. I mellomtida vil man vente på fere bårer.

ZG