Om man ikke har noe annet svar, kan man i hvert fall sla fast at det ikke kan ligge noen gode hensikter bak det ”uskyldige” initiativet. Hva er sa motivet? For man ser n?rmere pa dette avgjorende sporsmal, vil det v?re naturlig a belyse noen enkle problemstillinger knytta til metodebruk. Vi skal ha med oss at det ikke bare er ledere i Sovjetunionen som det lages nettquiz om. Nar det er sagt vil det naturlige etterfolgende sporsmal v?re om hvorfor spekulere akkurat pa dette. Svaret kan v?re enkelt for den som har klassebevissthet og dermed en ideologisk forankring. For andre vil dette bli a betrakte som en del av konspirasjonsteorier. Den som har provd a argumentere for kommunisme vet av uttallige erfaringer at ens argumenter helt enkelt er a anse som spekulasjoner og konspirasjonsteorier i ulike fora. Dette som folge av den veletablerte allmennaksepterte samfunnsorden. Denne avpolitiseringa har gatt sa langt at det som er rene manipulasjoner i dag oppfattes som rene ”sannheter”. Denne tendensen er i ferd med a bli ytterligere forsterket med fri flyt av informasjonsforsoplinga. Borgerskapet har for lengst erkl?rt at kommunismen er dod. Samme borgerskap har likevel et stadig sterkere behov for a forsvare seg mot nettopp den kommunismen som de har erkl?rt for a v?re dod. Dette gjores pa ulike mater. Den hittil mest effektive maten i var del av verden ser ut til a v?re den brutale beskrivelsen av kommunismen. Nar til og med skolebarn kan lese i skoleboker at millioner av mennesker er drept av kommunistene, faller enhver tvil bort. Sidestilling av Hitler og Stalin kompletterer scenariet. Ingen snakker da om konspirasjonsteorier. Heller ikke manipulasjoner… Nar det er sagt, kan vi ga tilbake til nettquizen om ledere i Sovjetunionen. Enkelte ganger gagner det styresmaktene at visse sannheter ties i hjel. I andre tilfeller ma det spekulasjoner til for a sa tvil om sannheter. Ettersom borgerskapet systematisk ma motarbeide kommunismen, ma eksisterende oppfatninger vedlikeholdes og oppdateres med jevne mellomrom. Nettquizen utfyller forst og fremst denne rollen. I forbindelse med LO-markeringene ble det av 1. maikomiteen i Drammen satt inn en betalt annonse i den borgerlige avisa Drammens Tidende. Avisa har faktisk klart a ta bort den del av annonsen som beskriver NKPs program for dagen. NKPs program har hovedsakelig bestatt av blomsternedleggelse for vare falne kamerater i motstandskampen. I dette tilfellet var det best a tie det i hjel sett fra borgerskapets side. Begrepet ”demokrati” brukes i dag entydig om de kapitalistiske land. Man har pa forhand skapt en konsensus om dette begrepet som er positivt lada. Til tross for eksisterende konsensus, er det stor uenighet om hva man legger i begrepet blant brukerne. Det som er helt sikkert i denne sammenheng er at demokrati betyr kapitalisme generelt, imperialisme spesielt. Det er neppe tilfeldig at folgende utsagn brukes konsekvent i det norske mediebildet: ”Verdens mest folkerike demokrati.” Her er det snakk om landet India, men man uttaler seg samtidig om Kina, selv om det som omtales ikke har noen relevans til Kina. Det hores meget uskyldig ut i utgangspunktet, men det er pa denne konsekvente maten man skaper opinion. Skal vi tro forskningsresultater, finnes det i dag ikke direkte relasjoner til folks klassebakgrunn og deres politiske preferanser og politiske valg. Utviklinga av halvfascistiske partier i Europa, dvs. den imperialistiske del av verden, er godt nok bevis pa dette. Det interessante vil imidlertid v?re a finne ut av hva som ligger bak denne utviklinga. Oftest er det da snakk om medienes opinionsmakt og hvordan den virker. Da faller det naturlig inn at alternative medier fra systemets side skal ties i hjel med alle tilgjengelige midler. Vi vil fra var side vise at dette ikke vil bli sa enkelt som systemet regner med! 

zg