Nettsida fastslo at dette var verdens nest storste konkurs. I Portal for LO-Aktuelt og LO-forbundenes fagblader, www.frifagbevegelsen.no kunne vi samtidig lese under spalten Dagens kommentar, skrevet av Svein-Yngve Madssen 2. juni 2009, at de som trodde det okonomiske jordskjelvet skulle ta livet av kapitalismen ma tro om igjen med henvisning til den storste oppturen pa Borsen pa 20 ar. Madssen henviser til en kronikk i Dagbladet der det hevdes: ”Tvert i mot er den radende «sannhet» at det er okt forbruk som ma til for a fa kapitalismens tannhjul igjen til a tikke i riktig tempo inn i framtida.” Dette er for sa vidt ikke noe nytt. Det som er oppsiktsvekkende er at denne fallitterkl?ringen kommer fra Erik Damman, grunnlegger av organisasjonen Framtiden i vare hender. Samme Damman har visst en gang for ca. 35 ar siden hevdet bl.a.: ”Videre forbruksvekst ikke var vegen a ga for hoyere livskvalitet og at en stopp i forbruksveksten var ogsa fornuftig for a hjelpe verdens fattige land”. Madssen papeker at det er fellesskapets penger som brukes for a redde bilindustri og andre produsenter av forbruksvarer og skriver: ”Nar den regningen skal betales blir pengene fort hentet gjennom kutt i offentlige tilbud. Det vil ga ut over skole og velferd. Og det er de med minst ressurser som i storst grad vil bli rammet. Miljoet vil ogsa lide nar valget star mellom arbeidsplasser og natur. Naturvern og miljoarbeid er pa mange mater en overskuddsgevinst av var velstand.” Avslutningsvis legger Madsen opp til at krisa en gang skal ta slutt og stiller da sporsmal om hva det er som gir oss bedre liv. Iflg. Madssen er det ikke-materielle ting som god helse, bedre tid til familie og venner, natur og kultur i tillegg til a bli sett og verdsatt av andre samt a kunne gi noe igjen som gir oss bedre liv. Han stiller til slutt sporsmal om vi trenger 35 nye ar for a komme n?rmere slike drommer. Vi vil heller snu hele saken pa hodet og svare at de neste 35 nye ar aldri kan komme. Dette som folge av at kapitalismens allmenne krise er en allsidig krise i det kapitalistiske verdenssystem. Det er tydelig at vi ma ga tilbake til vare klassikere nok en gang. Denne gangen vil jeg benytte l?reboka ”Politisk Okonomi” utgitt av Sovjetunionens Vitenskapsakademi, Institutt for okonomi. Okonomiske kriser beskrives som overproduksjonskriser. ”Grunnlaget for krisene er motsetningen mellom produksjonens samfunnsmessige karakter og den privatkapitalistiske form for tilegnelsen av arbeidsproduktene.” (s. 220) Det som Madsen avgrenser til 35 ar kalles i okonomisk politikk en syklus. ”En syklus bestar av folgende faser: krise, depresjon, oppgang, hoykonjunktur. Det materielle grunnlag for de kapitalistiske krisenes periodiske fornyelse av den faste kapital…” (s. 220-221) A kjenne kapitalismens krise pa kroppen er langt mer smertefullt enn a lese den. ”De kapitalistiske krisene medforer en kolossal odeleggelse av produktivkrefter. De bringer uendelige ulykker over de arbeidende masser. Krisene gir den klareste avsloring av den borgerlige samfunnsordningens historiske begrensning, kapitalismens mangel pa evne til fortsatt a forvalte de produktivkrefter som er vokset fram i dets skjod. For a gjore slutt pa krisene, ma man gjore slutt pa kapitalismen.” (s. 221) ”Kapitalismens historiske utviklingstendens bestar i at den pa den ene siden utvikler produktivkreftene og gjor produksjonen til en samfunnsmessig produksjon, og dermed skaper de materielle forutsetninger for sosialismen, og pa den andre siden i at den skaper sin egen banemann i proletariatet, som organiserer og leder alle arbeidendes revolusjon?re kamp for frigjoring fra kapitalens ak.” (s. 221) For ikke a gjennomga ytterligere 35 smertefulle ar som igjen ender opp med en ny elendighet, ma det handles straks. Hoveddrivkraften som skal handle straks, har imidlertid gitt fra seg sin viktigste forutsetning, nemlig sin klassebevissthet i den imperialistiske del av verden. Dermed kan vi dessverre matte risikere at vi har noen smertefulle tiar foran oss.

zg