Bak dette ligger det gjentatte skuffende opp- levelser foretatt av samarbeidspartnere som ikke holder sitt ord i en bestemt sak eller rett og slett foretar motstridende avgjorelser. EUs tjenestedirektiv er en av de siste opplevel- sene som ma nevnes i denne forbindelse, der framtredende tillitsvalgte i arbeiderbevegelsen uttrykker sin skuffelse over- for Aps helomvending i saken. Som kjent vedtok regjeringa med Ap-representantenes flertall 20. november i fjor a inn- stille for en innlemmelse av Tjenestedirektivet i EOS-avta- len. 23. april 2009 vedtok Stortinget a innlemme Tjeneste- direktivet i EOS-avtalen og kommisjonen skrev under avta- len i Brussel 24. april. Imidlertid ville ikke den islandske regjeringa ta sjansen pa a godkjenne direktivet dagen for stortingsvalg i landet. Dette betyr at tjenestedirektivet enna er ikke en del av EOS- avtalen, da den er basert pa konsensusprinsippet. Med an- dre ord har Island stoppa innlemmelsen av tjenestedirektivet i EOS-avtalen til neste EOS-komitemote, dvs. 29. mai. Islands forelopige ”nei” vil gjore det vanskelig for hoyre- sosialdemokratiske krefter i arbeiderbevegelsen, da de be- visst har satsa pa en forhastet avgjorelse i saken for LO- kongressen i midten av mai. Ettersom tjenestedirektivet ikke er vedtatt som en del av EOS-avtalen, ma LO-kongressen nodvendigvis ta stilling til saken. Basert pa erfaringer sa langt, er det absolutt flertall i arbeiderbevegelsen mot tjenestedirektivet, men toneangivende krefter spiller pa lag med Ap. Det blir meget interessant a folge med hva neste trekk fra hoyresosialdemokratene blir i denne saken, da de har fler- tall i ledende posisjoner i LO. De har jo klart a manipulere fram et innholds- og meningslost vedtak om fire garantier til regjeringa 13. oktober 2008. Ogsa denne gangen papekte vi at dette vedtaket var innholds- og meningslost, fordi ver- ken regjeringa eller EU kunne stille opp med LOs krav om garantier om: 1. at tjenestedirektivet ikke er til hinder for tiltak som er igangsatt mot sosial dumping, samt at ytterligere tiltak som LO har krevd - herunder solidaransvar - blir iverksatt og kan gjennomfores. 2. at allmenngjoringsinstituttet kan viderefores og utvi- kles. 3. at nasjonal styringsrett over viktige samfunnsomrader kan beholdes og at grunnleggende samfunnsoppgaver fort- satt kan loses gjennom offentlig sektor herunder helse, so- siale tjenester, trygdelovgivning, skole, transport og produk- sjon av elektrisk kraft. 4. at tjenestedirektivet ikke berorer nasjonale arbeids- rettslige sporsmal eller er til hinder for den norske modellen for trepartssamarbeid. Praksisen til regjeringa og EU matte en gang for alle heve over enhver tvil at det her er snakk om nok et nytt forsok pa snikinnmelding av Norge i EU. Nei, da… Umiddelbart etter at avtalen var skrevet under av kommisjonen, gikk LO-le- der Flathen ut med en pressemelding der det star pa LOs nettside: ”Kommisjonen ga positiv tilbakemelding pa den norske erkl?ringen. Vi mener vi da har fatt tilbakemelding pa det som ble tatt opp i LOs horingssvar til regjeringen om tjenestedirektivet.” Samtidig var det konstruktive krefter som hadde samla seg foran Stortinget for a markere arbeiderbevegelsens mis- noye med regjeringas og Stortingets behandling av denne saken. Blant dem var leder for EL & IT Forbundet Hans O. Felix som holdt en appell, der han stilte sporsmal om hvor- for regjeringa ikke ventet med den politiske behandlinga til etter LO-kongressen. Han svarte selv pa sporsmalet: ”Jo, fordi her er det ganske tydelig at noen er redd for at kon- gressen skal fatte et vedtak som opprettholder kravet om reservasjon”, iflg. www.frifagbevegelse.no. Videre konklu- derte Felix i sin appell at med denne behandlingsmaten en- der saka med overkjoring av fagbevegelsen. Felix bruker ”noen” for a kunne beskrive de krefter som er EU-tilhengere i fagbevegelsen. De som er aktive deltak- ere i fagbevegelsen vet hvem ”noen” refererer til. Vi mener imidlertid at tiden er mer enn moden nok til a kunne sette navn pa ”noen”, dersom vi skal kunne ga videre med arbei- derklassens allmenne interesser. Vi kaller dem ”sosialde- mokrater - borgerskapets forlengede arm i arbeiderbeve- gelsen.” Denne presiseringen vil ogsa v?re garantien for a ikke bli dolket i ryggen.

zg