Kulturradet har pa sitt radsmote 26. mars 2009 fulgt innstillingen fra utvalget og besluttet a avsla var soknad med henvisning til § 3 a) i retnings- linjene. I trad med retningslinjenes § 4 tildeles kr 541 000 i stot- te for 2009, og det gis tilsagn om kr 361 000 i stotte for 2010, med forbehold om Stortingets budsjettvedtak. Vi hadde i utgangspunktet sokt om stotte pa kr. 833.500. Malet med tilskuddsordninga defineres slik i Kulturradets nettside: «Tilskotsordninga for veke- og manadsaviser skal bidra til a halde oppe og utvikle veke- og manadsaviser med ulik kulturell og samfunnsmessig verdi.»Vilkar for tilskudd er defi- nert slik: «Veke- og manedsaviser for eit allment publikum med hovudvekt pa kultur- og kommentarstoff og som er viktige are- naer for offentleg debatt. Publikasjonane ma halde hog redak- sjonell kvalitet, vere redigert pa norsk (bokmal eller nynorsk) og ha vesentlege innslag av originalbidrag pa norsk. Som kriterium for stotte heter det: «Ei samla kvalitetsvurde- ring er grunnlaget for loyvingane. Dette inneber ei breid fagleg vurdering av avisa si redaksjonelle verksemd og prioriterte stof- fomrade samt verdien for offentleg debatt.» At utvalget vil ha problemer med a akseptere Frihetens prio- riterte stoffomrader, overrasker oss ikke i det hele tatt, da vi har en apen ideologisk forankring basert pa arbeiderklassens all- menne interesser. Disse allmenne interessene for arbeiderklas- sen er antagonistiske motsetninger til borgerskapets allmenne interessert representert i dag overalt, ogsa i kulturlivet. Vi nekter a bli diktert redaksjonelt stoff sendt av Pentagon og Brussel. Vi vil neppe v?re NATO-lakeier, uansett trusler. Utvalget sammen med Kulturradet burde merke seg at Friheten har oppstatt under langt vanskelige kar med livet som innsats. Det er ogsa helt forstaelig fra var side at Kulturradet etter inn- stilling fra utvalget vurderer Frihetens prioriterte stoffomrade som ikke verdig for offentlig debatt. Det sier seg selv at den kri- serammede kapitalismen ma ikke mote kritiske roster som fak- tisk ogsa viser alternativer til det ratnede systemet. Det er disse kritiske rostene som ma ties i hjel, sett fra styresmaktenes side. Nar det innrommes at Kulturradets vedtak etterfulgt av innstil- linga til fagutvalget er forstaelig, er det dermed ikke sagt at vi aksepterer dette. Det er viktig a pavise at det latterlige vedtaket faller i sin egen urimelighet. For a kunne pavise dette, ma vi uunngaelig ty til en redaksjonell linje som «eliten» ikke liker. Blant andre kriterium nevnes det at avisa skal hovedsakelig inneholde originalt redaksjonelt stoff. Dersom man holdt til dette kriteriet i alle systemaviser, ville vi ikke ha hatt mange avi- ser her i landet. Det hevdes at oversatt stoff ikke ma overstige 40 % av den totale stoffmengda. Videre heter det at annonser ikke ma utgjore mer enn 30 % av samla tall sider av avisa. De siste 8 utgavene av Friheten i 2008 som ble sendt til utvalget for vur- dering, kommer alle sammen inn under disse krava, sa det kan ikke v?re disse punktene utvalget har basert sin beslutning pa. Det er kanskje dette punktet som utvalget har lagt til grunn for sin negative innstilling: «Det blir lagd vekt pa soliditet, effekti- vitet, stabilitet og profesjonalitet i drifta av avisa.» I sa fall burde det ikke v?re tvil om verken soliditet, effektivitet eller stabilitet. Nar det gjelder profesjonalitet, kan det sies at utvalget med en viss rett kan undre seg over hvordan ei ukeavis kan gis ut kontinuerlig med ingen lonna ansatte. For radets medlemmer eksisterer sannsynligvis ikke begrepene solidaritet og frivillig dugnad for kollektivet. Basert pa den eksisterende systemtanke- gods, kan ikke ei avis v?re profesjonelt nok, dersom avisa ikke har en med feit lonn. Utover dette, er det vi som kritiserer sys- temets medieoppslutning for ikke a v?re profesjonelle nok, men det hjelper lite, da det er maktinnehaverne som bestemmer. Den samlede kvalitetsvurderinga, nar det gjelder Frihetens redaksjonelle virksomhet faller tydeligvis ikke i smak for det faglige utvalget, ettersom vedtaket er sa subjektivt som det gar an a v?re. Etter at Posten ble kommersialisert, har vi hatt enor- me utgiftsokninger som forte til at vi dessverre matte kutte ogsa den beskjedne lonna (80.000 kr) til var redaktor som var den eneste lonna personell i avisa. Utvalget har tydeligvis vansker med a fatte utgivelsen av ei avis uten a ha lonna ansatte. Avisa Friheten beviser pa sin side at dette er fullt mulig.

zg