Kapitalismens ovelevelsesevne
-
Vi n?rmer oss et mellomoppgjor, og det er skremmende stille om dette. Jeg valgte likevel a utsette temaet ytterlig- ere, da den politiske meningsmalingen der Frp gjor merk- bar fremgang ble offentliggjort.
Pa utradisjonelt vis ble sys- temets vaktbikkje tilgodeskrevet denne fremgangen ved sitt ”islamofobi-utbrudd”. Selv om dette ikke er noen overras- kelse, gir saken oss anledning til a analysere samfunnsutviklingen. Det blir nok ikke enkelt pa en sa be- grenset spalteplass, men det er verdt et forsok. I NKPs prinsipprogram slas det fast at ved alvorlige oko- nomiske eller sosiale og politiske kriser i kapitalismen skjer- pes krigsfaren. Kapitalismens onde sirkel til na har v?rt: hoykonjunktur - krise - krig. I dette hundrearet har disse krevd nesten 100 millioner menneskeliv og medfort enorme lidelser og materielle odeleggelser. Den ujevne og ulike okonomiske utviklingen i kapitalismen forer til at styrke- forholdet mellom de kapitalistiske landene endres. Dette skjerper motsetningene mellom dem. Vi er na i en dyp systemkrise som folger etter en hoykon- junktur. Kapitalismen forsoker a tilpasse seg de stadig en- drete forholdene ved ulike manovrer. Kapitalkreftene har imidlertid ikke fritt spillerom. Arbeiderbevegelsen kjemper for bedre arbeidsvilkar, hoyere reallonn og sosiale refor- mer, mens hovedsaken for borgerskapet er a bevare det ka- pitalistiske systemet. Kapitalismens evne til a overleve henger bl.a. sammen med dens innebygde dynamikk og tilpasningsdyktighet. Som et resultat av arbeiderbevegelsens politiske kamp har det blitt innfort mange viktige sosiale rettigheter. Men samtidig benytter monopolkapitalen og den borgerlige staten ethvert hove til a ga til angrep pa arbeidsfolks levekar, politiske og sosiale rettigheter ved a kreve bl.a. reduksjon av trygde- ytelser, lengre arbeidstid og lavere lonn. For a fa gjennomslag for sine krav, ma systemet skape stor oppslutning og politisk legitimitet hos befolkningen. Dette gjores ved a appellere til folks folelser og fordommer. Rasismebegrepet har v?rt meget sentralt i europeisk histo- rie i denne sammenhengen. Riktignok er ikke dagens rasismedefinisjon avgrenset med den biologiske tiln?rmin- gen, men er like mye politisk og kulturelt betinga. Selvfol- gelig er maktforholdet avgjorende, ettersom vi snakker om rasisme. Psykolog Sunil Loona ved NAFO (Nasjonalt sen- ter for flerkulturell oppl?ring) papeker dette og skriver: ”I stedet for en biologisk kategorisering av mennesker i «rase- grupper» har vi i dag fatt en kulturell kategorisering av men- nesker i «etniske grupper». Som folge av dette paradigme- skiftet er det «kulturkollisjoner», heller enn uheldige kon- sekvenser av raseblanding, som er gjenstand for bade fol- kelig og vitenskapelig oppmerksomhet i innvandrings- debatten.” Uavhengig av ens egen onsketenkning og subjektive vur- dering av seg selv, vil man fort havne i statistikken som en aktiv stottespiller for systemets vaktbikkjer, dersom klasse- bevisstheten ikke er tilstede. Den offisielle kulturen kan v?re representert av ulike politiske partier fra tid til annen. Mot- kulturen til denne offisielle kulturen representeres derimot av sakalte utenforliggende grupperinger som innvandrere, kommunister osv. I mange ar har kampen mot kommunisme spilt den sen- trale rollen for a holde liv i forvridde forestillinger om pa- triotisme og lojalitet for det eksisterende system. I dag, da kommunister ikke utgjor en trussel mot systemets eksistens, er det naturlig a finne nye og svakere syndebukker. Syste- mets enerett pa fremstilling av fortida generelt og historie spesielt har dannet grobunn for moralsk stotte til systemet. Ved hjelp av bl.a. denne moralske stotten klarer systemet a implementere borgerskapets allmenne interesser som om det er allmenninteresser. Under systemkrisesjokket fikk den rodgronne regjeringa okt oppslutning, mens systemets vaktbikkje gikk betrakte- lig tilbake. Det ser ut til at systemkrisa har fatt allmenn- aksept og at systemet vil styrke seg ved a angripe det svak- este punkt, i dette tilfelle innvandrere generelt og islamister spesielt. Dette angrepet vil bli skjerpa ytterligere i takt med okt arbeidsledighet. Det eneste som kan hindre denne skrem- mende negative utviklinga er okt klassebevissthet. Vi har med andre ord en lang og vanskelig vei a ga.
zg
-
Kun abonnenter kan lese hele artikler. Du kan enkelt abonnere på Friheten
Meld deg inn nå!
Kommentarer
blog comments powered by Disqus