Tilkjempa rettigheter uthules

: Finanskrisa som er skapt av systemet brukes av kapital- kreftene akkurat slik det passer dem til enhver tid. Finans- kapitalen har for lengst plassert et digert sugeror i stats- kassa. Mens finanskapitalen grafser til seg stadig flere nye milliarder, vil ogsa de ”mellomstore” og ”sma” kapitalister ha sin andel av den enorme plyndringa.Ogsa denne gan- gene ma arbeidsfolk med arbeiderklassen i spissen betale den enorme regningen. Etter a ha slatt fast at sysselsettingen aldri har v?rt sa hoy som i 2007, anslar Statistisk Sentralbyra (SSB), at antall heltidsarbeidsledige vil bli fordobla i lopet av 2 ar. De som blir hardest ramma av dette vil uten tvil v?re de svakeste i samfunnet. Blant dem finner vi innvandrere, ungdom, alene- modre osv. Vi har allerede registrert at krisen brukes aktivt for a undergrave arbeiderklassens tilkjempa rettigheter. Torsdag 19. februar skrev Drammens Tidende (DT) pa sin nettside at ansatte matte lane bort deler av lonnen sin til arbeidsgiver. Det som DT kaller for det noe originale for- slaget pa ny arbeidskontrakt skal ha blitt mottatt med blan- dede folelser av de ansatte i en kafeteria, som i hovedsak er tenaringsungdom. Arbeidsgiver pa sin side kaller pafunnet ”kreativt” og betrakter situasjonen for a v?re ”force ma- jeure”, dvs. en uovervinnelig hindring der han anser det som berettiget a la v?re a oppfylle sine forpliktelser. Det er ogsa verdt a merke seg at ingen av de ansatte avisa hadde v?rt i kontakt med ville kommentere saken. Iflg. DT har denne arbeidsgiveren 20 ars erfaring fra fagforeningsarbeid i Hotell- og restaurantarbeiderforbun- det, uten at denne erfaringen presiseres n?rmere. Selv om det er vondt a akseptere, ma det innrommes at arbeidsgive- ren har god sans for a utnytte systemkrisa. Han behersker uten tvil ogsa den faglige retorikken godt. Han kaller sitt pafunn et kollektivt loft og legger til at de ansatte har tatt ansvar for egen arbeidsplass for a unnga permitteringer og oppsigelser. Hadde vi hatt like klassebevisste tillitsvalgte hele veien som denne arbeidsgiveren, ville situasjonen se helt anner- ledes ut. Arbeiderklassen kan ikke ta ansvar for egen ar- beidsplass ved a ga ned i lonn og gi avkall pa tilkjempa rettigheter. Dersom man vil rette sokelyset mot det som kalles kollektivt loft, ma dette gjores ved a rette stotet mot det kapitalistiske systemet som ikke burde ha livets rett, da det er blodig urettferdig som eksemplet her viser. Det verste med denne saken er ikke at den enkelte ar- beidsgiver pa denne maten far rentefritt lan. Det avgjorende med denne saken er dens undergravende rolle, nar det gjel- der arbeiderklassens tilkjempa rettigheter. Det er ikke sann- synlig at denne konkrete saken vil bli brukt av mange andre arbeidsgivere. Saken vil derimot lage en presedens for a holde fremtidig lonnsvekst nede, samtidig som man kan ga uvanlige veier i utforming av arbeidskontrakter. I sine analyser spar SSB lavere lonnsvekst i n?rmeste framtid og skriver: ”Lavere lonnsvekst og hoyere produk- tivitetsvekst ventes a redusere inflasjonen framover”. Denne prognosen alene viser hvem som skal betale den gigantiske systemkriseregningen. Mens avgjorende saker som EUs tjenestedirektiv og pensjonssaker ikke var verdt a debattere engang, har man allerede brukt flere omganger pa en ”fillesak”. Alt tyder pa at det nok blir flere runder med denne ”fillesaken”. Det er ingen tilfeldighet at Frp kaller seg som systemets vaktbikkje. Selv om partiets popularitet er i en bolgedal, er det tydelig at de befester sin posisjon ytterligere etter hver ny bolge. Denne gangen skal de helt til Malmo for a finne bevis pa ”feilslatt integreringspolitikk”. Riktignok har det aldri v?rt en avklaring pa hva dette partiet legger i begrepet ”inte- greringspolitikk”, men det er tydelig at de nar fram med budskapet sitt. LO pa sin side er na opptatt av a dele ut betydelige sum- mer til den rodgronne regjeringa. Det ma ikke misforstas, da mesteparten av denne ”stotten” gar direkte til Ap. Selv om summen av denne stotten kan diskuteres, er symbol- verdien lang mer avgjorende. Vi betaler med andre ord re- gjeringa for dens innsats i pensjonssaken og i EUs tjeneste- direktiv. Pafunnet til den ”kreative” arbeidsgiveren i Dram- men er ingenting i forhold til Ap-regjeringa.
Artikkel-fortsettelse: Kun abonnenter kan lese hele artikler. Du kan enkelt abonnere på Friheten
Meld deg inn nå!

Kommentarer

Friheten - Avisa med nyhetene bak nyhetene!

Tilkjempa rettigheter uthules

finanskrisa

Kommentarer

Friheten - Avisa med nyhetene bak nyhetene!