Med utgangspunkt i ”det tause WTO-motet” vil vi prove a se n?rmere pa systemkrisen. Ifolge ABC Nyheter var landbruksdiskusjonene i WTO over pa ett kvarter uten at noen sa noe. Norge ligger pa verdenstoppen nar det gjelder jordbruksproteksjonisme og har med rette blitt beskyldt for a v?re en bremsekloss i den sakalte Doha-runden i WTO. Samtidig onsker Norge storst mulig liberalisering i handelen med fiskeprodukter, skriver professor i samfunnsokonomi ved Norges Handelshoyskole, Rolf Jens Brunstad og forsker ved Samfunns- og N?rings- livsforskning (SNF), Ivar Gaasland. Dersom en avtale kom- mer pa plass, vil dette bety sterke kutt i tollvern og i dagens stotteordninger i landbruket. Overforinger til jordbruket i Norge er nodvendig for i det hele tatt a kunne ta v?re pa n?ringen generelt og bosettings- monsteret spesielt. Beskyttelse av n?ringen er nodvendig ogsa av hensyn til landets selvforsyning, kultur og miljo. Vi registrerer imidlertid en merkbar reduksjon av overfor- inger til det tradisjonelle jordbruket. Dette har fort til at sta- dig flere smabonder har mattet legge ned sin virksomhet. Praktisering av jord- og konsesjonslovgivningen forer dess- uten til at mindre bruk ved eierskifte blir tillagt de storre brukene som tilleggsjord. En jordbrukspolitikk etter EU-tilpasningsmonsteret har forsterket tendensen til overgang fra korndyrking til melke- og kjottproduksjon pa Ostlandets flatbygder. Dette har fort til at industrielle driftsformer har tatt overhand pa bekost- ning av spredt bosetting og levende bygder. Jordbrukets og fiskets relative betydning i okonomien og andel av befolk- ningen har derfor avtatt. Nar flere av de sma brukene forsvinner, forsvinner ogsa grunnlaget for mye av bosettingen. Dette vil etter hvert ode- legge hele n?ringsgrunnlaget i utkant-Norge. I fisket har det skjedd en sterk kapitalistisk utvikling og sosial diffe- rensiering. Det har v?rt en overgang til mer kapitalkrevende farkoster og redskaper. Flere av fiskerne har ikke lenger kontroll over sine egne produksjonsmidler. Rivaliserende imperialistiske sentra som ellers skriker etter det sakalte ”frie marked”, har ogsa i denne sammenheng en dobbelmoral. Denne dobbelmoralen er et objektivt resultat av selve systemet. Gjennom det okonomiske avhengighetsforholdet til det kapitalistiske verdensmarkedet, de transnasjonale stor- konsernene og medlemskapet i NATO er Norge bundet til imperialismen. Samtidig har den norske kapitalismen selv utviklet imperialistiske trekk, forst og fremst som en satel- littstat rundt USA-imperialismen. Monopolborgerskapet utgjor det sosiale toppsjiktet i sam- funnet i Norge. Dets innflytelse og rikdom har okt i hele etterkrigstida og fortsetter a oke. Den hoye kapitalkonsentra- sjonen viser bade hvor liten og hvor mektig den klikk er som representerer finanskapitalen. Et fatall rike familier og enkeltpersoner som representerer disse, personifiserer finanskapitalen. De har en dominerende innflytelse over hele landets n?ringsliv og dermed over andre viktige omrader av samfunnslivet. Denne storfinansen er okonomisk, sosialt og politisk n?rt knyttet til den internasjonale monopolkapitalen. Disse kref- tene er arbeiderklassens og hele det arbeidende norske folks hovedmotstander. Kampen ma i forste rekke rettes mot dem for a bane vegen for virkelig sosialt og politisk framsteg i landet, og for en overgang til sosialismen. Svein-Yngve Madsen tar for seg proteksjonisme i LO- Aktuelt og gir noen eksempler pa rivaliseringsforholdet mellom USA, Canada og Frankrike. Forholdet mellom nevnte land er godt nok for a illustrere situasjonen. Av- slutningsvis papeker han at presidenten ”alle” hadde hyllet og hapet pa kan bli mannen som utloser en ny 1930-talls- krise. I klartekst betyr dette ”krig”. Ogsa denne systemkrisen viser oss at systemet snarest ma avskaffes, for det paforer menneskeheten enda storre tap.

zg