Som vanlig ble denne meget viktige begivenheten oversett av systemet. Heller ikke fagbevegelsen vier nok opp- merksomhet til slikt. Pa LOs offisielle nettside kunne man ikke finne noe som helst om Trondheimskonferansen. Den type holdninger er for oss ikke overraskende i utgangspunk- tet, men skremmende. S?rlig nar det gjelder eksisterende mekanismer i LO-apparatet for a dynge ned slike initiativ som faktisk fremmer arbeiderklassens allmenne interesser.” Situasjonen er ikke annerledes i ar 2009. For a v?re sikker pa at jeg ikke har gatt glipp av noe om konferansen i media, provde jeg flere sok pa flere ulike si- der. Pa LOs nettside eksisterer ikke begrepet ”Trondheims- konferansen” i det hele tatt. Soket pa Dagsavisens nettside ga ett treff fra 2006. Pa Klassekampens nettsider fikk jeg en del treff pa sokeordet ”Trondheimskonferansen”, dog kun ett om arets konferanse. Pa NRKs nettside fikk jeg overras- kende nok ett treff med overskriften ”en begivenhetsrik helg”. Pa denne sida var det lagt linker til de fa artiklene som bl.a. fagbevegelsens samleside frifagbevegelse.no hadde viet opp- merksomhet. Nettsida frifagbevegelse.no, som ellers har v?rt beskjeden med a informere fra Trondheimskonferansen, har viet opp- merksomhet til denne viktige samlinga pa ”dagens kommen- tar”, der Torgny Hasas anstrenger seg for a kritisere Trond- heimskonferansen. Hasas poengterer allerede ved innledninga at Trondheimskonferansen er det viktigste motestedet for opposisjonen (?) i LO. Hasas distanserer seg fra initiativtakerne og deltakerne pa Trondheimskonferansen, og betrakter konferansen som en unik arena for han legger til: ”Det er ingen andre steder sa mange faglige tillitsvalgte kan motes pa tvers av forbund. Den gir et voldsomt pafyll for grunnplanet i fagbevegelsen.” Hasas er imidlertid i tvil om dette blir utnyttet bra nok. Hva Hasas legger i ”utnyttelse av konferansen” blir for oss klarere, nar vi ser n?rmere pa de retoriske og opportunistiske tiln?rmingene hans, der han bl.a. tar for seg buing av LO- sekret?r Trine Lise Sundnes. For det forste truer Hasas Trondheimskonferansen med a ikke sende noen fra LO-led- elsens side. Han hevder i denne sammenheng: ”Det blir nok ikke lettere for LO-ledelsen a sende folk til Trondheim.” For oss er det ingen overraskelse at de som ellers foreslar forso- ning med klassemotstanderne i enhver sammenheng, plutse- lig blir kompromisslose, nar det gjelder de som vil ivareta arbeiderklassens allmenne interesser. Nar Hasas anbefaler LO-ledelsen om a ga igjennom hvordan de kommuniserer med denne delen av fagbevegelsen, lager han ei kunstig skil- lelinje, mens konferansens motto er felles kamp for arbeid og faglige rettigheter. Det som virkelig uroer Hasas, er tydeligvis temaene som tas opp pa konferansen. Temaer som ellers er vanskelige a debattere i det offentlige rom i LO-ledelsen. I denne sam- menheng tar Hasas for seg ”EUs tjenestedirektiv”, der han viser sosialdemokratiets velkjente arroganse: ”I en av de tof- feste sakene innad i regjeringa har den kommet til at her viser vi at vi er apent uenige. Siden Arbeiderpartiet har fler- tall blir det ja til tjenestedirektivet. At regjeringa skulle snu etter trykk fra Trondheimskonferansen, er i beste fall naivt.” Det er naturlig a ga ut fra at ingen pa Trondheims- konferansen har noen form for forventninger til regjeringa; i hvert fall ikke til Ap. Det kan man trygt hevde ettersom det var meget stor enighet om faglige saker. Hasas dekker seg bak den populistiske tiln?rminga og an- griper Trondheimskonferansen for ikke a ta opp klima- utfordringene denne gangen. Han avslutter sitt innlegg pa en misvisende mate ved a stille sporsmal om ”de radikale” i fagbevegelsen ikke har et fasitsvar pa miljosporsmalet. Han burde vite bedre at arbeiderklassen har et konkret svar ogsa pa miljosporsmalet. Den mest effektive og den eneste maten a bli kvitt miljoutfordringene pa er a avskaffe det kapitalist- iske systemet. Trondheimskonferansen bidrar til dette for- malet, og det er derfor Hasas og hans likesinnede ikke er fornoyd med den type arrangementer.

zg