I mellomtida vil vi lese, hore og se utal- lige kommentarer, kritikk og ikke minst ros for regjeringas midlertidige handtering av systemkrisen. At opposisjonen fremsetter kritikk for regjeringas tiltak, uansett hva det enn matte v?re, er allment akseptert. At regjeringspartiene ro- ser sin egen innsats, er like naturlig. Det som ikke faller naturlig inn er fagbevegelsens, og da forst og fremst LO- ledelsens uforbeholdne ros til regjeringa. Det kapitalistiske verdenssystemet fikk sitt forste store nederlag da kommunistene seiret over kapitalismen i 1917 og innledet oppbyggingen av sosialismen. Dette anses for a v?re et avgjorende tidsskifte i menneskehetens historie. Med dette nederlaget startet en permanent krise for kapita- lismen. Den uhelbrederlige krisen for kapitalismen fort- setter i ulike sykluser som forsterkes for hver gang. I NKPs prinsipprogram beskrives kommunistenes seier over fascismen som kapitalismens andre store nederlag: ”Sitt annet store nederlag fikk imperialismen da de fascistiske aksemaktene - Tyskland, Japan og Italia - brot sammen under den andre verdenskrigen. Her spilte Sov- jetunionen (SU) den avgjorende rollen. En rekke folk i Eu- ropa styrtet det kapitalistiske og halvfoydale utbyttersystemet. Den folkedemokratiske revolusjonen sei- ret i Kina. Ogsa en rekke land i Asia, Latin-Amerika og Afrika slo inn pa en ikke-kapitalistisk og sosialistisk utviklingsvei.” Videre heter det i NKPs prinsipprogram: ”Det kapitalist- iske samfunnet er i stadig forandring. Denne forandringen har bade objektive og subjektive arsaker. Dels skyldes denne forandringen utviklingen av kapitalismens egne motsigel- ser. Dels skyldes den bevisste inngrep for a tilpasse kapita- lismen til dagens situasjon. Men ogsa arbeiderklassens og andre gruppers kamp for innflytelse og velferdstiltak for alle har forandret kapitalismen.” Det som ikke har forandret seg og som aldri vil forandre seg sa lenge kapitalisme som system eksisterer er kapitalismens grunnlag: Den borgerlige private eiendoms- retten over produksjonsmidlene, ogsa kalt kapitalen. Kapitalistklassen som tallsmessig liten gruppe vil fortsette a eie og kontrollere de viktigste produksjons- og finans- midlene: rastoffer og viktige naturrikdommer, fabrikkene, de store skog- og jordeiendommene, handelsflaten og an- dre transportmidler, varehusene, private service- institusjoner, banker og forsikringsselskaper. Det store fler- tall av arbeidende mennesker - arbeiderklassen - eier ikke produksjonsmidler i et kapitalistisk system, men ma selge sin arbeidskraft til kapitalisten mot lonn for a leve. I den pagaende klassekampen forsoker kapitalismen a tilpasse seg de stadig endrete forhold ved ulike manovrer for a kunne opprettholde det kapitalistiske systemet. Ar- beiderklassen pa sin side prover a hindre kapitalismen i a ha et fritt spillerom ved a utove faglig kamp for bedre ar- beidsvilkar, hoyere reallonn og sosiale reformer. For ar- beiderklassen gjelder det a velte det kapitalistiske syste- met for a erstatte det med sosialisme. I en tid da kapitalismen er hardt rammet av en system- krise vil muligheten for a velte om det kriserammede sys- temet oke betraktelig. Da ma arbeiderklassen v?re tydelig i sitt krav basert pa klassens allmenne interesser, som er totalt uforenlige med kapitalistklassens. Det vi opplever i dag i den imperialistiske del av verden er dessverre skuf- fende, sett fra arbeiderklassens side. Arbeiderklassens le- delse i denne del av verden er opptatt av a redde den krise- rammede kapitalismen ut av krisa sammen med kapitalis- tene framfor a sette inn det avgjorende stotet, slik at kapi- talisme som system kan erstattes med sosialisme pa vei mot kommunisme. Som et resultat av arbeiderbevegelsens langvarige poli- tiske kamp har systemet mattet ga til innrommelser og inn- fore av mange viktige sosiale rettigheter. Men samtidig be- nytter monopolkapitalen og den borgerlige staten ethvert hove til a ga til angrep pa arbeidsfolks levekar, politiske og sosiale rettigheter. Kapitalismens evne til a overleve hen- ger bl.a. sammen med dens innebygde dynamikk og til- pasningsdyktighet. Det bor derfor ikke v?re fagbevegel- sens oppgave a redde det kapitalistiske systemet ut av denne krisen.

zg