Slik ble det denne gangen ogsa da imperialistene angrep en makteslos befolkning. Dette vakte naturlig nok en okende massiv folkelig stotte i Vesten. Denne stotten matte stoppes – i det minste begrenses. Ettersom sioniststaten fortsatte med sine bombetokter og angrep i okende tempo og omfang i Gaza, kunne ikke sty- resmakta her hjemme hindre den okende stotten til det pa- lestinske folk. Det matte derfor provokasjoner til for a fa snudd denne tendensen. Systemets vaktbikkjer ble dratt fram en etter en. En pro-israelsk demonstrasjon foran Stortinget i forkant av en annen varsla demonstrasjon til stotte for det palestinske folk pa Youngstorget ma sies a v?re et genialt trekk av styresmakta. Man slar ikke bare to fluer med ett smekk i en slik organisering, men mangfoldige fluer. Staten som den herskende klasses tvangsapparat for oko- nomisk og politisk undertrykking er mer eller mindre aner- kjent blant arbeiderklassens tillitsvalgte her hjemme som i de ovrige imperialistiske land. Holdninga til og bevissthe- ten om den kulturelle undertrykkinga er derimot meget om- diskutert og omstridt. Det fins en betydelig mengde av ar- beiderklassens tillitsvalgte som nekter a innse og innromme rollen borgerskapets ideologiske hegemoni spiller i den pa- gaende klassekampen. Marx’ beromte sitat ”de herskende tanker er den herskende klasses tanker” gjor seg gjeldende ved hjelp av ulike institu- sjoner som skole, kirke, medier etc. Borgerskapets hege- moni over de undertrykte klasser eller grupper blir sikra ved hjelp av dette hegemoniet. Klassehegemonibegrepet kan overfores ogsa til det kulturelle i et samfunn. Innvandrerne i Norge er slik sett en utsatt gruppe. Denne utsatte posisjonen forsterkes ved enhver anledning, s?rlig i tider der systemet er utsatt for kriser. I borgerlig media er det en entydig framstilling av ”pobe- len” i helgas motdemonstrasjon til den pro-israelske demon- strasjonen som innvandrerungdom. Det er ikke nok med at disse ”poblene” er innvandrerungdom, men de er til og med ungdom med palestinsk bakgrunn. Denne beskyldninga far en mening, nar det sees i lys av parolen foran Stortinget: ”Israel forsvarer demokratiet”. Etter helgas provokasjoner finner vi tydelige rasistiske merknader som vil gjore seg gjeldende i hvert fall sa lenge systemkrisen er der. Basert pa erfaringene fra fredsdemonstrasjonen i helga og ovrige demonstrasjoner retta mot maktinnehaverne, kan man trekke fram konklusjoner som er avgjorende for planleg- ging av framtidige aktiviteter. Nar det forst er sagt, ma det samtidig papekes at enhver form for aktivitet igangsatt pa grunnlag av arbeiderklassens interesser vil bli utsatt for ulike former for provokasjoner. En kan selvfolgelig diskutere type provokasjon og hvem provokatorene er, men resultatet og den negative effekten blir uansett det samme. Vi ma derfor v?re pa vakt og sla hardt ned pa alle slags provokasjons- forsok i vare aktiviteter. En stille markering foran Stortinget ville neppe ha vekket noen sympati for okkupasjonsmakta i Palestina. Tvert om ville den uten tvil og med rette blitt oppfatta som motbyde- lig av det store flertallet av det norske folk. Styresmaktenes planlagte og godt gjennomforte provokasjon kan snu denne holdninga og skape ikke bare antipati, men ogsa frykt blant folk. Det er meget tids- og ressurskrevende a snu denne ne- gative tendensen. Dessuten blir det vanskelig a mobilisere folk til a delta i massedemonstrasjoner i umiddelbar n?r framtid. Enhver aktivitet ma ha en konkret malsetting. Vi ma v?re tydelige pa synliggjoring av hensikten med vare aktiviteter. Styresmaktas hensikt var tydelig: A skape kaos og frykt! De har lyktes med dette da de har stormet fredelig demonstran- ter og brukt unodig og overdreven makt, mens de har latt ”pobelen” herje fritt en stund eskortert av de frie medier som har glimret med sitt frav?r i selve Gaza. Det er verdt a registrere politiets kommentar ettersom ”pobelen” har angre- pet Frimurerlosjen: ”Dette er en del av et storre bilde og poli- tiet vurderer a etterforske saken.” Tydeligvis har ”pobelen” gatt over streken ved a angripe en av systemets bastioner.

zg