(Zafer Gözet - nr 44 - 2004) Vi har ved alle anledninger prøvd å påvise at det imperialistiske systemet står overfor en meget alvorlig krise. Samtidig påpeker vi at det imperialistiske systemet ikke kan komme ut av denne krisen uten å måtte ty til brutale inngrep. Inngrep som vil ramme mesteparten av verdens befolkningen.

Dersom man nøyer seg med å beskrive situasjonen som den er, virker dette selvsagt
deprimerende. Det er slettes ikke meningen fra vår side, for vi har et alternativ som faktisk
kan redde menneskeheten, sammen med den sårbare naturen, ut av denne katastrofen
imperialismen kan påføre oss.

Vi har den vitenskapelige sosialisme som det viktigste redskap for å kunne analysere
situasjonen, samtidig som vi kan vise vei for å berge oss fra menneskelige katastrofer og
naturkatastrofer påført av det umettelige profittjaget. Det er derfor ingen tilfeldighet at
motstanderne retter sine systematiske angrep på det alternative samfunnssystemet,
sosialismen.

Det er heller ingen tilfeldighet at mennesker som blir tilgodesett med det imperialistiske
systemets smuler, er mer pessimistiske med hensyn til framtida enn mennesker som ikke har
noe annet enn sine lenker å miste i disse krisetider. I en meningsmåling gjennomført av
Voice of the people blant femti tusen personer verden over, svarer over halvparten av
befolkningen i vår del av verden at de ikke føler seg trygge med tanke på framtida. Folk i
Afrika derimot er mer optimistiske for framtida.

Hvordan kan man føle seg trygg for framtida, når framkjempede rettigheter tas vekk dag
for dag, for å ikke si time for time? Denne prosessen kalles retorisk nok for ”reformer” av
styresmaktene. Ta for eksempel pensjonsreformen: Å ha en trygg pensjonstilværelse med
solide lovfestede trygdeordninger er grunnpilaren i det såkalte velferdssamfunnet. Når
disse ordningene overlates til pengemakta, sier det seg selv at man som arbeider ikke kan
føle seg trygg for framtida.

At folk gir uttrykk for pessimisme for framtida, er en tankevekker. Det betyr at folk føler
seg usikre, samtidig som de ikke finner alternative løsninger. Dette er bekymringsfullt. Vi
har lenge hatt illusjoner om at folk i Vesten er mer dannet enn mennesker i andre
verdensdeler. Vi har trodd på løgnene om de såkalte demokratiske prosesser og
medbestemmelsesrett. I avgjørende spørsmål for systemets eksistens, har det aldri vært
noen form for demokrati eller medbestemmelsesrett. Beslutningene i disse avgjørende
spørsmål har alltid blitt tatt av de herskende klasser i samfunnet. De begrensede rettigheter
som finnes for arbeidsfolk, har man fått gjennomslag for gjennom harde kamper. Ofte har
dette dessverre kostet menneske liv.

Samtidig som vi er blitt mer pessimistiske for vår framtid, aksepterer vi stadig mer at vi blir
en av de store krigsnasjonene. Jugoslavia, Afghanistan og Irak har vi skrevet mye om. Vi
har også skrevet en god del om den aktive kampen mot det sosialistiske Cuba. Det virker
som om vi må skrive en god del også om den skitne kampen og krigføringen mot
Venezuela. Mens vi passivt mottar desinformasjon som vi til og med betaler for, har det
imperialistiske systemet igangsatt en terrorkrig mot det venezuelanske folk. Ved et attentat
har de drept statsadvokat Daniel Anderson som gransket militærkuppforsøket mot Chávez.
Før dette attentatet har flere fremtredende personer fra opposisjonen gitt tydelig uttrykk for
at de kom til å drepe Chávez og hans medarbeidere. En opposisjon som opererer under
ymse dekknavn og som blir kalt demokratiske organisasjoner i det sivile samfunn. De
får dessverre direkte pengestøtte fra norske myndigheter.

Det er ikke bare i Venezuela det skjer. Akkurat som i Jugoslavia, prøver de nå å organisere
en borgerkrig i Ukraina også. Påskuddet deres denne gangen er valgfusk. Anklagene om
storslåtte valgfusk og uregelmessigheter i USA betyr ingenting, for det er måten å redde
systemet på.

At folk flest er bekymret for framtida, kan man forstå ut fra begivenhetene. Dette bekrefter
kun én ting: Uansett hva styresmaktene kaller det, har folk mistet troen på at de har reell
makt til å påvirke systemet. Dette er begynnelsen på slutten for det råtnende systemet. La
oss framskynde denne prosessen!

zg