Amerikas nedgang - til fattigdom

(18 - 2012) Paul Craig Roberts, tidligere viseredaktør i Wall Street Journal, spaltist i Business Week m.m. skrev 25. August d.å. hos “Information Clearinghouse” USA har brutt sammen økonomisk, sosialt, politisk, juridisk, konstitusjonelt og miljømessig. Det landet som eksisterer i dag er ikke engang et skall av det landet jeg var født i. Økonomisk er Amerika utviklet seg ned til fattigdom. Lavinntektsarbeid er epidemisk. I dagens «frihet og demokrati Amerika, verdens eneste supermakt» er en fjerdedel av arbeidskraften i jobber som betaler mindre enn 200 000 kr., som er fattigdomsgrensen for en familie på 4. Noen av disse underbetalte menneskene er unge med ferdig college utdannelse, belastet med store studielån, som deler leilighet med tre eller fire andre som er i samme desperate situasjon. Andre igjen er enslige foreldre, som bare er et medisinsk problem eller en mistet jobb unna hjemløshet. Andre kan være Ph.D.s som underviser som adjunkt professor på Universitetet for
55 000 kr. eller mindre. Utdannelse framholdes fremdeles som veien ut av fattigdom, men det er i stadig større grad en vei inn i fattigdom eller inn som vervet i det militære.

Peter Edelmann som studerer disse spørsmålene, rapporterer at 20,5 mill. amerikanere har årsinntekter lavere enn 55 000 kr., som bare utgjør halvdelen av en tre personers families fattigdomsgrense. Seks mill. amerikanere har matkuponger som eneste inntekt. Det betyr at seks mill. amerikanere bor på gata, under bruer eller i huset til slektninger eller venner. Hardhjerta Republikanere fortsetter å angripe velferden, men som Edelmann sier, basalt sett så er velferden borte. Etter min oppfatning som økonom, så er den offisielle fattigdomsgrensen for lengst utdatert. Oppfatningen at tre mennesker kan leve for 105 000 kr. pr år er ikke reelt. Når en sammenstiller prisene på husleie, elektrisitet, vann brød og hurtigmat, så vil ikke en person kunne leve for 35 000 kr. i året. I Thailand er det kanskje mulig, før dollaren bryter sammen, men ikke i USA.
Som Dan Ariely v/Duke Universitet og Mike Norton v/Harvard Universitet har vist statistisk, så eier den fattigste 40 % delen av USAs befolkning 0,3 % av Amerikas personlige eiendom. Hvem eier så de resterende 99,7 %? De topp 20 % eier 84 % av den personlige eiendommen. Amerikanerne i den tredje og fjerde femtedelen – hovedsakelig Amerikas middelklasse disponerer bare 15,7 % av nasjonens eiendom. En så ulik fordeling av eiendom har ikke funnet sted i den økonomisk utviklede del av verden. I min tid, konfrontert med slik ulikhet i fordelingen av inntekt og rikdom, en ulikhet som åpenbart skaper et dramatisk problem for økonomisk politikk, politisk stabilitet, og for nasjonal styring av økonomien, ville Demokratene ha krevd korrigeringer, og Republikanerne ville motvillig ha støttet det. Men ikke i dag. Begge politiske partier er på ekstrem jakt etter penger.

Republikanerne tror at fattige amerikaneres lidelser ikke hjelper de rike nok. Paul Ryan og Mitt Romney har forpliktet seg til å avskaffe et hvert program som skal hjelpe det Republikanerne kaller « ubrukelige spisere». De «ubrukelige spiserne» er de fattige arbeiderne, og den tidligere middelklassen hvis jobber ble flyttet ut av landet, slik at lederne i de store transnasjonale selskapene kunne motta mangfoldige millioner av dollar for å gjøre denne jobben, slik at aksjeeierne kunne tjene millioner av dollar i avkastning på kapitalen. Mens en håndfull av korporative toppledere fryder seg sammen med sine likesinnede med sine yachter, så overlever titalls av millioner amerikanere bare så vidt. I den politiske propagandaen er de «ubrukelig spisere» ikke bare en byrde på samfunnet og de rike, de er snyltende blodigler som presser ærlige skattebetalere til å betale for de mange timene de nyter sin komfortable fritid, ser på sportsbegivenheter, fisker i ørret elver. De «ubrukelige spiserne» triller rundt med sine eiendeler i en handlekurv, eller selger kroppen sin for en MacDonald burger.
Republikanerne hevder at den eneste grunnen til at amerikanere er trengende er fordi regjeringen bruker skattebetalernes penger til å subsidiere amerikanere som er uvillige til å arbeide. Denne skeive oppfatningen er ammunisjonen som skal holde den fattige arbeiderklassen under kontroll.