(12 - 2012) Valget viser den positive tendens i retning av en radikal omveltning av makten, mot illusjonene om en lettvint løsning. Til tross for den veldige tilbakegangen til ND og PASOK så har ikke valgresultatet skapt en ny era for forholdet mellom kreftene til folket og monopolene. Reformeringen av den borgerlige politiske scene hindrer en radikalisering og frigjøring fra den borgerlige politiske innflytelsen. Hovedtendensen er en gjenskapelse av senter-høyre og senter-venstre, gjenskapelse av sosialdemokratiet med kreftene i Syriza som kjerne. Monopolenes makt trenger det fornyede borgerlige politiske systemet. Muligheten for å fornye systemet baserer seg på det faktum, at kreftene i «EU-sporet», kreftene som tjener kapitalens interesser, det kapitalistiske systemet, ikke ble redusert i antall stemmer under valget. Framkomsten av «Golden Dawn» viser at under den dype krisa og den økonomiske tilbakegangen for folket, mens arbeidernes og folkets bevegelse har ikke gått til motangrep, og flertallet av partiene støtter det kapitalistiske systemet, eller tror på illusjonen om menneskelig gjøringen av den, så er faren for at innflytelsen til nasjonalistene og ny-fascistenes oppfatninger øker. Under forhold hvor EU og medlemslandene likestiller fascisme med kommunisme som statlig ideologi.

Bare en sterk arbeider og folkebevegelse og et sterkt KKE kan effektivt bekjempe disse farlige holdningene og gjøre dem marginale og ufarlige. Borgerskapets harde kjerne, forretningsgruppene og mekanismene og de ledende organene i EU og IMF vil spille en aktiv rolle i fornyelsen av det politiske systemet. De vil søke å skape substitutter for folket så raskt som mulig, før arbeidernes og folkets radikalisering, før organiseringen og folkets initiativ blir sterkere og antar massekarakter. SYRIZA med et sosialdemokratisk program, bærer et stort ansvar overfor folket for de klare løgnene de fremmet før og under valgkampen, for de illusjonene de fostret og stadig fostrer om at det kan bli en bedre situasjon for folket uten konfrontasjon med monopolene og de imperialistiske unionene. Fornyingen av det borgerlige politiske systemet må konfronteres med folkets vaktsomhet og beredskap sammen med masseorganisasjonene og kampen på arbeidsplassene, på sektorene, på kontorene, i nabolaget, på landsbygda, på skolene, universitetene og språkskolene med umiddelbare krav på avvisning av de nye tiltakene som er under veis. Vi må være ved siden av arbeidsfolk og konsekvent forsvare deres rettigheter og rettferdige sak.

Folks reaksjon i valget var enten en blind indignasjon eller illusjoner. De lot seg dupere av den generelle propagandaen at det ikke kan bli noen radikal forandring, eller at den først vil opptre i «neste omgang» som var SYRIZAs elskede slogan, som var farlig for folket. KKE hadde en liten framgang i valgene. Sentralkomiteen vurderer igjen at det er skjerpingen av klassekampen som bestemmer KKEs innflytelse og hva partiet oppnår i valg. Det politiske forslaget til KKE angående kampen for arbeiderklassens makt vil være i sentrum for folkets oppmerksomhet i den neste perioden, da forskjellen mellom en regjering og reell folkemakt vil bli enda klarere, så vel som det gjennomgående forslaget om den umiddelbare sammenhengen mellom folkets overlevelse og arbeiderklassens folkemakt. Fra dette standpunkt betyr KKEs politiske valgaktivitet i harmoni med strategien, som er riktig, en viktig arv for årene framover.