(22 - 2011) Adresseavisen meldte 26. oktober: Finansdepartementet er villige til å åpne pengepungen for å hjelpe EU-land i nød. Over halve oljeformuen på over 3000 mrd. kr., er investert i europeiske aksjer og obligasjoner gjennom Statens pensjonsfond utland. En finanskollaps vil gi svære ringvirkninger også for Norge - blant annet ved at oljefondet vil miste verdi. Statssekretær Hilde Singsaas (Ap) i Finansdepartementet sier at ytterligere lån via det internasjonale valutafondet IMF vil bli vurdert. - Vi er åpne for å vurdere en økning av vårt bidrag hvis IMF skulle få behov for mer utlånsmidler. Det er forutsatt at det er tilfredsstillende byrdefordeling mellom flere land, sier Singsaas til Aftenbladet. IMF vurderer å gå inn i eurosonens redningsfond EFSF, meldte nyhetsbyrået Reuters i tirsdag kveld.

Gjeldskrisen i Europa er svært bekymringsfull, og har allerede satt sitt tydelige preg på verdiene i oljefondet. Oljefondets sjef Yngve Slyngstad er iflg. DN:NO 28.10.2011 svært bekymret for hvordan krisa vil påvirke verdensøkonomien. Oljefondet tapte 284 mrd. kr. i årets 3. kvartal. Den statsfinansiell krisa i Europa har satt sitt tydelige preg på utviklingen i finansmarkedene i kvartalet - og dermed også på oljefondet.

Eurosonens ledere er enige om tiltak mot gjeldskrisen, og finansmarkedene har reagert positivt på nyheten, men Slyngstad mener at det egentlig ikke har kommet så mye nytt. Årets tredje kvartal med tap på 284 mrd.kr. ble det nest svakeste i fondets historie. I Stortingsmeldingen har Finansdepartementet sagt at fondets investeringsmandat som de bestemmer styrer 95 % av avkastningen over tid og 99 % av risikoen. Norges bank sender brev om hva som er en hensiktsmessig innretning. Vi har sendt brev om at vi mener porteføljen på sikt burde ha noe mindre eksponering i Europa og noe mer i fremvoksende markeder. Vi har sagt at renteporteføljen spesifikt kunne brukt bnp-vekter som utgangspunkt i stedet for å bruke markedsvekter. Litt forenklet betyr det at vi istedenfor å låne mer til land som tar opp mer og mer gjeld, så låner man bare så mye som størrelsen på økonomien tilsier. Det har vi tilpasset oss innenfor euroområdet, sier Slyngdal.

Oljefondet er altfor utsatt i krisen, mener Pål Ringholm i finanskonsernet First Securities. - Norge har gitt betydelig finansiell bistand til gjeldsutsatte land. Vi har bl.a. lånt ut 60 mrd. kr. til Italia, 23 til Spania, 16 til Belgia og 60 til Frankrike. Dermed er vi overeksponert i forhold til det vi burde være, og jeg kan vanskelig se de store argumenter for å gå inn med mye mer, sier Ringholm . Norges Bank ønsker også å spre risikoen mer ved å selge seg ned i Europa og satse mer i USA og Asia.

Pensjonsfondet gikk i vinter inn med 15 mrd. kr . i eurosonens redningsfond EFSF. Norges Bank var positive til dette initiativet, mens det danske pensjonsfondet ATP vurderte det som for risikabelt. Norges Pensjonsfond har tapt enorme verdier på den kapitalistiske overproduksjonskrisa, som stadig forsterkes.

NKP mener Pensjonsfondet må investere mindre i Europa, mer i de fremvoksende markeder, til infrastruktur i Norge, og staten må overføre penger til kommunene, slik at de får nedbetalt gjeld og blir i stand til yte befolkningen de kommunale tjenester de har krav på!