(Svend Haakon Jacobsen - nr 2 - 2011) EUs nye organer som skal passe på finansaktørene, vil få makt over norske myndigheter i Norge. Det butter mot Grunnloven, ifølge ABC nyheter lørdag 22. januar 2011. Finanskrisen førte til at EU fra 1. januar i år opprettet tre nye tilsynsorganer for finanssektoren. Justisdepartementet har bedt om en utredning av konsekvensene, og har fått svar som bekrefter deres bange anelser.

Justisdepartementet bekrefter iflg. ovennevnte, at det nye EU-tilsynet kan gi finansselskaper i de enkelte land , herunder Norge, direkte ordre om tiltak i akutte krisesituasjoner. "De vedtakene som er nevnt ..., vil innebære en overføring av forvaltningsmyndighet fra Norge til EBA. Vedtakene kan bringes inn for EU-domstolen og vil ikke kunne prøves for norske domstoler..", heter det i brevet fra Justisdepartementet. "...Grunnloven bygger på en forutsetning om at statsmaktenes kompetanse skal utøves av nasjonale utøvende , lovgivende og dømmende organer.", skriver Lovavdelingen i Justisdepartementet videre. Stortinget kan avgi suverenitet til EU etter Grunnlovens § 93, eller en grunnlovsendring etter § 112.

Dette krever kvalifisert flertall. Utredningen påpeker at stortingsflertellet mener det bare skal en stemmes overvekt til for at Norge skal avgi makt i eget land til utlandet, hvis de definerer saken som "lite inngripende". Stortingsflertallet definerte hele EØS-avtalen som lite inngripende, og derfor gikk den greit igjennom i 1992. Finansdepartementet er enige i Justisdepartementets vurderinger. Finansminister Sigbjørn Johnsen vil søke å få tilpasset EUs finanstilsyns forordninger til norske forhold ved innlemmelse i EØS-avtalen. EU-lover i form av direktiver kan tilpasses fleksibelt i de enkelte land, men forordninger er det vanskelig å få avvik fra, etter hva ABC Nyheter kjenner til. Lykkes det ikke å få til en særordning , blir det ikke mulig å få inn EUs finanstilsyn uten at Stortinget sier seg villig til å avgi suverenitet etter Grunnlovens §93, skriver Finansdepartementet.

Justisdepartementet peker også på at overføringen av makt det er snakk om her, vil være ensidig. EU overtar myndighet uten at Norge får tilført noen ny. "Norske myndigheter vil ha begrenset deltakelse i de beslutningsprosessene som leder frem til vedtak i EBA." skriver Justisdepartementet. De mener også at reguleringen av finansmarkedene er av betydelig samfunnsmessig interesse. "Skulle EBA først treffe et vedtak overfor en finansinstitusjon hjemmehørende i Norge, vil dette i realiteten innebære en overprøving av Finanstilsynet, hvilket vil ha både politisk og allmenn interesse.", mener jus-ekspertene i Justisdepartementet. "Alt i alt er vi tilbøyelig til å anta at EBA-forordningen ikke kan innlemmes i EØS-avtalen uten en tilpasning som ivaretar de konstitusjonelle hensyn."

NKP mener Norge hittil har vært tvunget til så store suverenitetsavgivelser etter EØS-avtalen, at innføringen burde krevd kvalifisert flertall etter Grl. §93.
NKP mener ovennevnte overgivelse av myndighet til EU vil undergrave vår nasjonale suverenitet og demokrati, og at saken kan være egnet til at Norge kan komme til å konkludere med å si opp EØS-avtalen. Nå må vi trappe opp kampen i NeiTil EU!

SHJ