(SJH - nr 17 - 2010) Uttalelse fra verdens kommunistpartier:

I en sammenheng preget av en stadig dypere kapitalistisk krise, dypere utbytting av arbeiderne og folkene, inter imperialistisk rivalisering, og komplekse prosesser på verdensplan for å få kreftene til å stille på linje, innlater imperialismen seg på nye anti-demokratiske angrep og militære intervensjoner, rykker framover med tvingende løsninger og søker å forevige seg selv og forsvare sine klasseinteresser.

Den imperialistiske offensiven som NATO og imperialistmaktene  har sluppet løs er global og mange fasettert. Imperialistisk krig  blir intensifiert globalt under dekke at krig mot terrorisme. Imperialistblokker som NATO blir konsolidert. Militariseringen av EU blir framskyndet ved den svikaktige bruken av Lisboa avtalen, som oppfattelsen av EU som  NATOs Europeiske pillar.

Det foregår et våpenkappløp, og investeringer i nye og mer dødelige våpen. Militærutgiftene når rekord nivåer, særlig i USA og EU. NATOs innflytelsessfære og imperialistiske militærstrategiske allianser,  gjennom det såkalte "partnerskap for fred" blir utvidet i Asia, i territoriet til det tidligere Sovjetunionen, og i Afrika.

Det verdensomspennende nettverket av USA og Nato landenes baser utvides. Militære styrker sendes ut fra Latin Amerika til Afrika, fra Midtøsten , Det Indiske hav og Sentral Asia til Øst Europa, Kaukasus og Svartehavet.

Okkupasjonen av Afghanistan og Irak fortsetter, samtidig med at nye militære aggresjoner blir iverksatt mot forskjellige land. Kupp og innblandinger fortsetter i Latin-Amerika og i forskjellige land  på det Afrikanske kontinentet. Provokasjonsmanøvre mangedobles, som i Libanon. Det Palestinske spørsmål forblir uløst, det samme med Vest Sahara, mens imperialistisk kriminalitet fortsetter ustraffet. Provokasjonene mot Folkerepublikken Kina ved USAs våpensalg til Taiwan er et særlig alvorlig eksempel, og truslene mot land som Iran og Syria blir framskyndet.

Det er økende angrep på lands suverenitet, tydelig ved endring av grenser, som den selvproklamerte uavhengigheten til sen Serbiske provinsen Kosovo er et alvorlig eksempel på. Internasjonale lov som oppstod ut fra styrkeforholdet etter seieren over Nazi-fascismen i den annen verdenskrig blir alvorlig underminert, og er siktemålet for en prosess som har som mål å tilintetgjøre den.

Under dekke av sikkerhet og krig mot terrorisme blir sikkerhetsangrep gjenopplivd, nasjonalistisk fremmed hat og religiøs og kulturell intoleranse blir tilskyndet, kriminalitet mot menneskelige rettigheter, slik som sosiale , økonomiske og demokratiske rettigheter og retten til politisk og sosial deltakelse og organisering, blir begått; anti-kommunistiske kampanjer blir fremmet , krefter som står opp imot imperialismens offensiv og forsvarer folkenes  sosiale og nasjonale rettigheter blir forfulgt.

Realitetene i den virkelige verden ved begynnelsen av det 21. århundret gjør til skamme forsøket på å rehabilitere USA imperialismens image, som ble fremmet ved valget av Barak Obama. USAs og NATOs natur og politiske mål er klar; kontroll med natur og energiresurser ; kontroll med teknologi ; utvidelse av markeder, militær og geo-strategisk dominans. M.a.o. et svar ved bruk av makt, på den relative svekkelsen av USAs posisjon i internasjonal sammenheng.

Retorikken "multilateralisme" og "dialog" blir avslørt av USA, EU og NATOs krigsspekulanter og intervensjonspolitikk, av den pågående imperialistiske offensiv og den reelle risikoen for nye militærkonflikter fra Midtøsten og Sentral Asia til Latin Amerika. På tross av motsetningene mellom USA og EU så går begge imot folkenes sosiale og nasjonale rettigheter.  Krig og aggresjoner er bare den andre siden av mynten imperialistisk økonomisk globalisering, og NATO er en sentral spiller i dens strategi for hegemonisk  dominans og avstraffelse av de krefter og land som står opp i opposisjon. NATO spiller en sentral rolle i militariseringen av internasjonale relasjoner og i rustningskappløpet og er hoveddrivkraften i konflikter og spenninger i dag. Med hentydning til "nye globale trusler" - et begrep som har erstattet det gamle påskuddet "kommunistisk trussel - lurer NATO igjennom en storskala økning av kriger og våpen - hvor krigen i Afghanistan har en nøkkelrolle.

NATO skal holde et møte i Portugal november d.å. Det søker å fornye sin strategiske konsept, som representerer  en ny og svært farlig kvalitativt sprang i denne organisasjonens rolle, oppgaver og mål.

Med sitt nye strategiske konsept søker NATO å få inn i sin skrevne doktrine det som allerede er en realitet i praksis; den geografiske utvidelse av sine intervensjoner og planlegging av maktbruk på hele planeten; utvidelsen  av naturen av sine oppgaver til oppgaver som energi, miljø, folkeforflytninger og statenes egne indre sikkerhet; å bekrefte seg selv som en militær atommakt blokk, på tross av retorikken om atomnedrustning, ved å forestille seg bruk av atomvåpen i militære angrep; å videreutvikle det militær-industrielle kompleks og militær forskning, og krav om økning av militærutgiftene fra alle sine medlemmer; å inkludere i sine aksjoner direkte innblanding  og okkupasjon, under dekke av fredsbevarende  aksjoner; til grundig å gjøre FN til et instrument for seg til å gjennomføre sine hensikter og styrke sin rolle som imperialismens væpnede arm.

Imperialismen ser sterk ut, men er det ikke. Som fakta beviser, møtes truslene fra imperialismens maktbaserte svar på kapitalismens krise av folkenes progressive og revolusjonære kamp. I flere deler av verden forsvarer folket sine rettigheter og landenes suverenitet og rettigheter med egne hender. De kjemper i mot på de forskjelligste måter. De påtvinger imperialismens strategiske dominans nederlag.

I denne sammenheng  er vi overbevist om  at det gjennom kamp er mulig å påføre krigsprofitørene og NATOs militære mål nederlag, og bygge en framtid med fred, framgang, sosial rettferdighet hvor hvert folk fritt kan bestemme sin egen framtid, og at denne kampen er ubrytelig knyttet sammen med kampen for Sosialisme.

(Kravene fra verdens kommunistpartier følger i neste avis!)

SHJ