(8 - 2017) Forfatteren Bengt-Arne Røine fra Solbergmoen fikk først i 2015 Erling Skjold til å fortelle om sine opplevelser under krigen. Skjold er født i 1923, og bor nå i Solbergelva.

Jan H. Steen
Boken, som er utgitt på forlaget Eiker-Manus, handler om et mot som savner sidestykke. Erling Skjold var knyttet til kommunistgruppa Osvald som var dekknavnet til Asbjørn Sunde. De utførte over 100 større aksjoner på Østlandet for et fritt Norge. Men siden Osvald-gruppa var kommunistisk og arbeiderklassens egen kamporganisasjon var de helt uten glorie. Gruppas viktigste sabotasjeaksjoner viste nordmenn at motstanden mot tyskerne nyttet.
Flere av sabotørene arbeidet på jernbaneverkstedet Sundland i Drammen. Reidar Øen fra Steinberg kom tidlig inn i Osvald-gruppa. Han ble sabotasjeleder i Eiker og Drammen. Erland Hovde fra Modum var sabotasjeorganisator og bindeleddet mellom Drammen, Eiker og Modum. De var jernbane kyndige og frontfigurer i Osvald-gruppas togaksjon 7. oktober 1943. Det utbrøt full panikk blant skadede tyskere som kravlet omkring med flenger i klærne og hylte av sjokk. Bak en krattklynge i nærheten lå en grop som var forlatt. Der hadde togsabotørene ligget og beregnet farten, avstanden og tidspunktet. Lokomotivet, en godsvogn og en personvogn sto på skinnene. De andre personvognene lå veltet ved elveskråningen.
Tyskerne kom til å ta en fryktelig hevn. I Nedre Eiker og Drammensområdet ble omkring 64 personer arrestert. Fem ble skutt blant annet to kjente idrettsmenn. Den ene var også fra Milorg i Mjøndalen, samt to kjøpmenn og en hotelleier fra Hokksund. De ble alle skutt uten lov og dom. Nazi-lensmannen i Nedre Eiker hadde gitt Gestapo en utførlig liste med 35 navn. Derfor kunne Gestapo ta med seg ferdig snekrede furu likkister. Gestaposjefen, SS Sturbannfuhrer, Hellmuth Reinhardt, utførte selv de fleste likvideringene.
Erling Skjold forteller at da han ble arrestert ble han ført til hovedkvarteret, Bergstien 55, på
Toppenhaug. Jeg står på SS-Untersturmfurer Claus Grossmanns kontor. ”Hvem er du? Hva er identiteten? Hvor kommer du fra? Hvilket oppdrag har du? Hvorfor bærer du våpen og hvor kommer våpenet fra»? Spørsmålene kommer som skudd. Jeg åpner ikke munnen. Jeg er drillet, opplært til ikke å plapre. Jeg er kompakt tett. Sier ikke et ord. Vi skal begynne med litt lett oppmykning, fortsetter torturistene. De rundjuler meg og lemper meg inn i et lite bur på størrelse med et kaninbur. Jeg er fanget i et av Grossmanns beryktede torturkamre i Gestapos hovedfilial i Drammen. Den onde tyskerbanden og en norsk nazist med stilling i kommunen sleper meg til nye forhør. Nazisten forteller Gestapo at jeg hører til de som ble tvangsmobilisert på jernbaneverkstedet.
De pløyer gjennomlommeboka mi. De finner en fribillett Drammen-Tyristrand. De tyske torturistene skriker i ørene mine. ”Vi har funnet spor etter tenninnretninger i sprengte jernbanevogner med olje som skulle til Bergen. Du!- er sabotøren som vi har jaktet på».
”Jeg ble mishandlet med gummibatong mot nakken og kroppen. Pisking med lærflettet svøpe. De hadde en pervers fryd og nyttelse av ”jobben” sin.
De var spesialister i djevelsk tortur og drap. De prøvde å slakte meg i de nærmeste døgnene. Jeg hører jammer og skrik fra de andre cellene. Jeg gulper opp grønn galle fra munnen min. De henter meg igjen og fortsetter torturen på omgang. De støtter meg opp på en pinnestol og presser meg forover bakbundet med håndjern. Hudløse knokkelbein lyste gjennom blodkakene. Gestapistene mishandlet kroppen min til de ble lei og trøtner.